12. november 2024

Den døende 80-åringen skal tisse i en pose. Da opppdager legen den hjerteknusende sanneheten!

Marco Deplano er urolog, og jobber som lege i Sardinia, Italia. Han er ganske ung til lege å være, men han har allerede sett mange forferdelige ting. En del med lykkelig slutt, men også mange tragiske utfall.

En dag på jobb, møtte han en gammel kvinne. Hun gjorde slikt inntrykk på ham, at han aldri kommer til å glemme henne. Han ble så rørt av møtet, at han følte at han måtte dele historien.. Så han tok til Facebook og skrev et innlegg.

Dette skrev han:

«I dag ble jeg tilkalt til en annen avdeling for en konsultasjon. Det var et vanlig ærend. En eldre pasient med uhelbredelig kreft trengte et kateter. Urinveiene hennes var for trange. Hun var mellom 70 og 80 år gammel, med knallrødt hår og velstelte rosa negler.

– God morgen.

– God morgen, doktor.

Jeg kikket litt i journalen hennes, undersøkte henne, og tok ultralydbilder.

– Nyrene dine har det vanskelig, og du får ikke til å urinere. Vi må dessverre sette inn et kateter. Det vil løse problemet, men det innebærer at du må gå med to poser på kroppen (hun hadde allerede en pose på magen, da hun tidligere hadde operert bort en del av tarmen).

– Si meg, doktor, betyr det at jeg må gå med to poser på meg hele tiden?

– Ja, dessverre…

Det ble stille, og det føltes som om vi var stille i en evighet. Men plutselig så hun opp på meg og lo.

– Kan jeg spørre om ditt navn?

– Deplano.

– Nei, jeg mener fornavnet ditt.

– Marco.

– Marco… For et vakkert navn. Har du noen minutter til overs?

– Selvfølgelig.

– Jeg er allerede død, skjønner du?

– Nei, jeg beklager…Jeg gjør ikke det.

– Jeg døde for 15 år siden, da min 33 år gamle sønn døde av hjerteinfarkt. Den dagen døde jeg også.

– Det var leit å høre.

– Jeg døde den dagen med ham, og senere døde jeg igjen når jeg ble diagnostisert med kreft for 10 år siden. Men nå trenger jeg ikke å late som lenger. Min barn og barnebarn har det bra. Nå gjenforenes jeg med sønnen min. Hva gir det meg å leve et par ekstra dager med poser på kroppen, masse lidelse, og ekstra arbeid for mine kjære? Jeg vil ha verdigheten min. Vil du bli fornærmet hvis jeg sier nei til kateteret? Jeg er sliten. Jeg legger livet mitt i Guds hender. Men gi meg sannheten. Kommer jeg til å lide?

– Nei, du kommer ikke til å lide. Du kan gjøre som du vil, men hvis du har to poser…

– Marco, jeg har sagt nei. Det er mitt liv. Jeg har bestemt meg. Hvis du vil ha noe å gjøre, kan du fjerne disse slangene, så jeg kan dra hjem og spise iskrem med barnebarnet mitt.

Ordene hennes slo meg hardt. Det var som om hun hadde plukket blad for blad på en blomst. Jeg glemte alt. Trettheten min, frustrasjonen min – og sinne mitt.

Jeg glemte alle årene med studier, de tusenvis av sidene jeg leste. Alle regler og all fakta. Jeg følte meg naken og avvæpnet av døden.

Jeg snudde meg bort og begynte å skrive i journalen, så sykepleieren ikke skulle se de våte øynene mine. Jeg ble så rørt, og de som kjenner meg, vet at det ikke skjer så ofte.

– Marco, blir du rørt?

– Ja, litt. Unnskyld meg.

– Nei, det spiller ingen rolle. Det er veldig fint, takk. Det får meg til å føle meg viktig. Hør her, kan du være så snill og gjøre meg en siste tjeneste? Hvis mine barn ringer og skriker til deg, så ring meg. Jeg skal få dem til å stoppe. Skriv at jeg er ok, ok?

– Ja, det skal jeg.

– En ting til?

– Absolutt!

– Du er veldig spesiell. Jeg vet at du vil oppnå mye. Gi meg et kyss, som du hadde gjort hvis du hadde vært min sønn. Er det greit?

– Selvfølgelig.

– Jeg skal be for deg og for min sønn. Jeg håper vi møtes igjen.

– Jeg også, tusen takk.

I det øyeblikket var hun det vakreste mennesket i verden. Det blinket rundt henne. Hun var så sikker, en mor og en bestemor. Ekte kjærlighet.

Hun ga meg den viktigste lærdommen i livet, ved hjelp av enkle ord. Døden er det siste i livet. Det er ingen grunn til frykt, angst og egoisme.

De tingene som årevis med studering ikke kan lære deg. Jeg følte meg så liten der foran livet. Lidelse er en stor del av kjærlighet, og det vil ofte bringe folk sammen – kanskje til og med mer enn kjærligheten selv gjør.

Noen ganger kan vanlige ord være så mye sterkere enn de mest moderne medisiner.

Uansett hva du gjør i livet, må du huske hva som er viktig. Vi dedikerer for mye tid til ting som, til syvende og sist, ikke betyr noe.

Del gjerne denne historiens viktige budskap med venner og familie!