Da Tony Lucianis mor Elia ramlet og brakk hoften, skjønte familien raskt at det ikke bare var hoften hennes som måtte behandles. Hukommelsen hennes begynte å bli dårlig, og en underliggende demenssykdom ble stadig tydeligere.
Elias bror foreslo at familien skulle flytte henne til et eldrehjem, men sønnen Tony, som jobber hjemmefra som kunstner, hadde andre planer. Istedet for å flytte moren inn i en omsorgsbolig, flyttet han henne hjem til seg selv.
Rundt den samme tiden kjøpte Tony også et fotokamera, for å kunne fotografere kunstverkene sine. Men da han en dag sto på badet og testet kameraet, tittet moren inn døren for å se hva han holdt på med. Det han ikke visste da, var at det skulle bli starten på en uvurderlig bildeserie – med tittelen: «Mamma: In the meantime».
Med hjelp av morens historier fra sitt liv, kunne Tony bruke kameraet sitt til å fange disse minnene. Og for Tony, som ikke hadde sett så mye til sin hardtarbeidende mor i oppveksten, var disse historiene verdt mer enn gull.
«Det hun husker best er fra da hun var en liten jente. Hun husker ikke hva som skjedde for 10 minutter siden, men hun husker alt som skjedde for 70-80 år siden.» sier Tony.
Siden Elia flyttet inn hos Tony, fikk han seg en heltidsmodell som gjerne ville stille opp til nye bilder. Og for Elias del innebar fotoprosjektet en følelse av tilhørighet og hensikt.
«Hun følte seg verdig igjen. Som om livet hennes ikke var over likevel. Og livet hennes er ikke over – det har hun bevist gang på gang nå.»
Fotoprosjektet har nå rørt tusenvis av mennesker verden rundt, og i tillegg til flere utstillinger, har Tony også publisert en bok med bildene av sin kjære mor.
«Prosessen fra starten til sluttresultatet vil alltid huskes. All latteren og galskapen.» forteller Tony.
Det har nå gått 3 år siden Tony startet prosjektet. I dag husker ikke Elia hvem Tony er. Men selv om minnene er borte, er sønnen takknemlig for at han fikk tid til å si farvel.
«Dette er min sjanse til å si farvel, selv om hun kanskje overlever oss alle.»
Demens er uten tvil en stor utfordring, både for de som rammes og for familien deres. Men Tonys prosjekt viser at man kan finne måter å omgås på likevel, samtidig som man bevarer minnene for alltid.