Hun så at jenta hvisket noe til moren. Sekunder senere, vet hun NØYAKTIG hva hun må gjøre!

1351

Loppemarked kan være et fint sted å skape nye bekjentskap, møte gamle venner, ta seg en kopp kaffe, og gjøre noen kupp. Det bra for både miljøet og lommeboka å gjenbruke ting som fortsatt er i god stand.

På et loppemarked overhørte arrangøren en samtale mellom en mor og hennes datter – en samtale som gikk rett til hjertet på henne. Senere skrev hun et innlegg på Facebook, hvor hun forklarte hva som skjedde.

«Verdens søteste jente kom på loppemarkedet mitt sammen med sin mor i dag. Jeg hadde en rosa Disneyprinsesse-TV til salgs, og jeg overhørte en samtale mellom de to. Jenta hvisket forsiktig til moren, og spurte om det var noe hun kunne gjøre for å tjene penger til å kjøpe TV-en.



Hun spurte ikke om hun kunne få den, hun spurte om hun kunne tjene sine egne penger for å kjøpe den. Jenta kunne ikke ha vært mer enn 6 år gammel.

Moren forklarte at hun dessverre ikke hadde råd – men istedet for å bli opprørt, svarte jenta rolig «okei.», før hun tok tak i morens hånd. Da skjønte jeg nøyaktig hva jeg skulle gjøre.

Et øyeblikk senere så jeg at moren talte hver eneste krone hun hadde, mens datteren så på den rosa TV-en med et drømmende blikk.

Da de kom bort til meg, hadde jeg ikke hjerte til å la de kjøpe noe. Jeg sa at de bare måtte ta tingene de hadde plukket ut gratis.

Moren fikk tårer i øynene og takket så mye. Hun forklarte at det var mye som skjedde i livet akkurat nå, og at jeg aldri ville være i stand til å forstå hvor mye dette betydde for henne.»

«Før hun snudde seg og gikk, spurte hun meg om hvorfor jeg ga de tingene gratis. Jeg svarte:

‘Jeg forstår at du er i en tøff periode i livet akkurat nå, og jeg trenger ikke å vite hva det er hvis det er personlig. Men uansett hva, fortsetter du å være en god mor, og du oppdrar en vakker, glad liten jente. Det er virkelig inspirerende.’

Moren forklarte videre at hun hadde rømt fra et destruktivt forhold, at de hadde alt de eide i en ryggsekk, og at hun knapt hadde råd til å betale for den lille 1-roms leiligheten hun og datteren bor i.

Da ga jeg henne noen store plastposer, og ba henne om å fylle dem med ting de trengte. Deretter ga jeg henne noen puter, en oppblåsbar madrass, litt mat og noen tepper. Moren nølte med å ta imot i starten, men da sa jeg:

‘Vi møter alle våre vanskeligheter i livet. Det er et tilbakeslag, men det vil passere. Og dagen det gjør de, vil du være sterk nok til å vise hvem som helst slik vennlighet.’

Før de dro, ga jeg jenta Disney TV-en også, for dette var en uvurderlig opplevelse for meg. Og det moren og jenta kanskje ikke vet, er at de trolig gjorde sterkere inntrykk på meg enn jeg gjorde på dem.»

Denne kvinnens gavmildhet er noe som kan inspirere oss alle.

Del gjerne artikkelen med dine venner på Facebook!