Fabian var en fotballgutt, og Kristian husker godt den første dagen på skolen da hun møtte han. Han var pen, og hun følte umiddelbart at det kriblet litt ekstra i magen da han passerte henne.
Og det skulle likevel ta lang tid før de til slutt ble et par.
Det var ikke før 3 år etterpå at Fabian fikk opp øynene for Kristian – men da klarte han ikke å gi slipp på henne heller.
Den 14. november 2015 giftet de seg, og de begynte å jobbe like etter skolen. Men Fabian ville at Kristian skulle følge drømmen sin om å utdanne seg som kosmetolog. Han maste og maste på henne, men etter et løfte om at Fabian skulle ta seg av økonomien, våget hun å si opp jobben for å starte utdanningen.
2 måneder etter skolestart, fikk paret en uventet, men god nyhet: Kristian var gravid. Selv om de ikke hadde planlagt det, ble de overlykkelige, og begynte å planlegge til babyens ankomst.
Den 1. august 2016 var paret på en ultralydundersøkelse, men de ville ikke avsløre babyens kjønn – de ønsket å ha et selskap der de avslørte det for hele familien samtidig. Festen skulle arrangeres 8. august – men det skjedde aldri.
2. August var Fabian, Kristian og deres ufødte barn på vei hjem fra Texas, der de hadde feiret at Fabian endelig hadde fått permanent oppholdstillatelse, noe han hadde kjempet hardt for lenge. Det var Kristian som satt bak rattet. Det eneste hun husker er at det kom en bil mot dem i høy hastighet, og at hun prøvde å styre unna. Så ble det helt svart.
Bak rattet i den andre bilen satt 21 år gamle Shana Elliot. Hun hadde drukket før hun satte seg i bilen.
Fabian døde umiddelbart, og Kristian ble hardt skadd. Babyens hjerterytme var svak da de ankom sykehuset, og etter en stund stoppet hjertet. Kristian måtte føde sin sønn død, noe som ikke hadde skjedd hvis Shana ikke hadde satt seg i bilen den dagen.
«Dette er meg da jeg endelig fikk holde sønnen min i armene. Slik ser det ut, etter å ha blitt igangsatt, 24 timer etter at jeg overlevde en bilulykke som drepe min mann og min sønn. Alt dette fordi noen mente at det var greit å sette seg bak rattet beruset. Det er ikke greit.
Det er greit å hindre noen i å kjøre. Det er greit å ta noens bilnøkler hvis personen virker beruset. Det er greit å plukke opp telefonen og ringe etter skyss hvis du føler deg litt ustø. Det er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på modenhet, å være ærlig med seg selv, og å være klar over konsekvensene av å kjøre beruset. Det er mye bedre å innrømme at du er for full til å kjøre.
Det som ikke er greit er å leve resten av ditt liv med noens liv på samvittigheten, og du har tatt livet av noen som ikke engang rakk å se dagens lys. Det er ikke verdt det. Ikke kjør når du er full. Ikke risiker din egen frihet. Du setter ikke bare ditt eget liv i fare, men alle de som er rundt deg. Jeg kunne ha dødd 2. august, men Gud hadde andre planer for meg. Jeg har spart for å kjempe for min mann og min sønn. For å spre bevissthet og å dele denne historien til den dagen jeg dør, i håp om at det hindrer noen i å føle den samme smerten som jeg føler hver dag.
Jeg nekter å la mannen og sønnen min dø forgjeves!»