Da den ødeleggende brannen brøt ut i London 14. juni, lå 39 år gamle Natasha Elcock, hennes partner og deres seks år gamle datter og sov – uvitende om dramatikken de hadde i vente.
Da familien skjønte at noe var galt og omsider oppdaget at hele bygningen sto i fyr og flammer, ringte de brannvesenet. De ble bedt om å beholde roen, og ikke forlate leiligheten under noen omstendigheter. Hjelpen var på vei.
Natasha og kjæresten var bekymret, men de stolte på instruksjonene de fikk – de ventet i leiligheten sin i 11. etasje. Så lenge brannen ikke traff leilighetene direkte, skulle ingen forlate leilighetene sine. Bygningen var utstyrt med branndører som kunne holde brannen tilbake i 30 minutter – mer enn nok til for brannvesenet å komme seg til stedet. Det trodde man iallefall.
Etter en og en halv time i frykt, ble Natasha og familien fortalt at de skulle prøve å komme seg ut på egen hånd. Men da de forsøkte å forlate leiligheten, brant de hendene – på dørhåndtaket som nå var glødende varmt.
Natasha ble desperat, men fikk ikke panikk. Hun løp rundt i leiligheten og slo på alle kranene, og lot vannet renne ut over gulvet. Hun tømte vann på veggene og alle overflater hun kunne nå. Familien lå sammenkrøpet midt i rommet, og datteren ble lagt på det gjennomvåte gulvteppet. Dørene ble bøyd, og vinduene begynte å sprekke. De visste ikke hvor lenge de kunne holde ut, eller om det i det hele tatt ville komme noen å hjelpe dem.
Så skjedde mirakelet: rundt klokken 3 om morgenen, etter det som føltes som en evighet i den brennende bygningen, slo brannvesenet inn dørene. De tok med den livredde familien til sikkerhet, og de ble behandlet for røykskader.
Det anslås at minst 30 personer døde i brannen i Grenfell Tower, og mange ble såret og er fortsatt savnet. Hvis Natasha ikke hadde reagert så raskt og smart, hadde hun og familien sannsynligvis vært blant ofrene.