Fotojournalisten GMB Akash publiserte et innlegg på Facebook, som rørte mennesker over hele verden. Sammen med bildet, var det en historie om en mann som jobbet hardt for å betale for skolegangen til døtrene sine:
«Jeg fortalte aldri barna mine hva jobben min var. Jeg ville ikke at de skulle skamme seg over meg. Da min yngste datter spurte om hva jeg jobbet med, pleide jeg å svare vagt at jeg jobbet som håndverker.
Før jeg dro hjem fra jobb hver dag, pleide jeg å dusje i offentlige garderober, slik at de ikke fikk noen hint om hva jeg egentlig jobbet med. Jeg ville sende døtrene mine på skolen, utdanne dem.
Jeg ville at de skulle stå foran folk med verdighet. I ønsket aldri at noen skulle se ned på dem, slik alle gjorde på meg. Folk ydmyket meg alltid. Jeg investerte hver eneste krone i mine døtres utdanning. Jeg kjøpte meg aldri en ny skjorte – istedet bruke jeg pengene på å kjøpe bøker. Respekt var alt jeg ønsket at de tjene. Jeg var en gatefeier.
Dagen før den siste opptaksdatoen til universitetet, kunne jeg ikke betale semesteravgiften. Jeg klarte ikke å jobbe den dagen. Jeg satt ved siden av søpla og prøvde å skjule tårene. Alle kollegene mine så på meg, men ingen kom og snakket med meg. Jeg hadde mislyktes, og følte meg knust. Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle fortelle døtrene mine at jeg ikke hadde råd til å sende de på skolen. Jeg ble født fattig. jeg trodde at ingenting bra skjer med fattige folk.
Etter arbeidsdagen kom alle kollegene mine bort til meg, satte seg ned, og spurte meg om jeg så på de som brødre. Før jeg rakk å svare, ga de meg sine lønninger for dagen. Når jeg nektet å ta i mot, sa de: ‘Vi sulter en dag hvis det er det som må til for at døtrene våre skal få seg en utdanning.’. Jeg klarte ikke å svare. Den dagen dusjet jeg ikke på vei hjem fra jobb – jeg kom jeg som en gatefeier.
Døtrene mine er snart ferdig på universitet nå. Tre av dem lar meg ikke jobbe lenger. De jobber deltid selv, og tar meg ofte med til min gamle arbeidsplass – hvor de spanderer mat på alle kollegene mine. De bare ler og spør hvorfor de får mat. ‘Alle dere sultet i en dag for at jeg skulle komme meg dit jeg er i dag. Be for meg og for at jeg kan mate dere alle hver dag.’.
Nå om dagen føler jeg meg ikke som en fattig mann. Ingen som har slike barn er fattige!»
Denne mannen har jobbet utrolig hardt for familien sin. Noen ganger glemmer vi hva foreldrene våre faktisk ofrer for oss, men de fortjener virkelig å hylles som ekte helter!