Han døde som 12-åring, og våknet på sykehuset som 19-åring. Moren ønsket at han var død!

40952

Martin Pistorius var en livsglad 12-åring. Han bodde med foreldrene sine i Sør-Afrika, og hans største drøm var å bli elektroingeniør.

Istedet ble han rammet av en mystisk sykdom, som sakte men sikkert lammet den lille gutten. Han ble svakere og svakere, kunne knapt gå, og sluttet etterhvert å snakke. Legene kunne ikke beskrive den mystiske sykdommen som noe annet enn en slags betennelse i hjernen.

Foreldrene var desperate etter å hjelpe sønnen, spesielt da de fikk beskjed om at det ikke var noe håp for gutten. Han var nesten død, og personligheten hans var borte. Det var bare en tom kropp.

Men de tok med seg sønnen hjem, og tok vare på ham med all sin kjærlighet. Pappaen sto opp hver 2. time om natten, for å se at alt gikk bra med Martin. På dagtid var han på et sykehjem.

Så skjedde det ingen forventet: Martin var ikke død. Kroppen hans var ikke tom, og personligheten hans var ikke fraværende. Tvert imot: Han våknet etter å ha «sovet» i to år, og begynte å oppfatte omgivelsene sine. Dessverre var det ingen som la merke til dette, fordi han enda ikke kunne bevege seg fysisk.

Men det store vendepunktet kom da moren hans sa: «Jeg håper du dør.»

Denne setningen, vond som den var for Martin, forandret alt. Martin skjønte at han måtte gjøre om sine negative tanker til positive. Han måtte overvinne kontrollen over kroppen og livet sitt igjen. Ikke bare for seg selv, men også for moren sin – som han forstår godt. Hun visste jo ikke at Martin var ved bevissthet. Hun så bare sin halvdøde sønn i sengen.

Martin lærte seg gjenkjenne tid basert på solens posisjon, han svarte på tester, og kunne gjenkjenne objekter og følge dem med øynene sine. Da skjønte legene plutselig at det var noen «hjemme» i Martins hode. Og han ble bare sterkere og sterkere. Etterhvert kunne han sitte i rullestol – og begynne å leve livet igjen.

Han begynte til og med å studere, og fant seg jobb som dataspesialist – før han grunnla sitt eget selskap.

Nå har Martin skrevet en bok, hvor han forteller om sine erfaringer.

«Jeg var der, men ingen så meg. Jeg var som et spøkelse. En spøkelsesgutt».

Han mistet språkkunnskapene sine helt, og må nå kommunisere ved hjelp av en datamaskin. Det stoppet han dog ikke fra å bli kjent med Joanna, som han nå er gift med.

Denne historien er så utrolig. Ingen forventet at Martin skulle våkne til live igjen. Ikke legene, ikke familien. Men han var til stede hele tiden – og holdt på håpet, helt til han var sterk nok til å returnere.

DEL gjerne den utrolige historien med dine venner på Facebook!


Vondt i magen?