Før han dør poster han sitt farvel på Instagram. Reaksjonen? Når jeg leser hva han skrev, renner tårene!

628

Pablo Ráez var alltid glad og optimistisk, og nøt livet til det fulle. Han elsket sport og være ute i naturen. Men 26 mars 2015 forandret livet seg totalt for den unge mannen fra Marbella, Spania.

Han er bare 18 år når han får diagnosen: Leukemi. Nå begynner et endeløst mareritt, der han gjennomgår cellegiftbehandling og benmargstransplantasjon. Sykehuset blir hans andre hjem og alle håper at behandlingene vil hjelpe. Og faktisk, det ser ut som om det går fremover: Pablo tåler benmargstransplantasjonen bra og kreften ser ut til å være bekjempet. Den unge mannen håper at han endelig kan returnere til sitt gamle liv: til kjæresten Andrea, til hobbyene hans, og til familien.

Men bare 10 måneder senere blir håpet hans knust. Leukemien har returnert og Pablo må gjenta hele prosedyren. Og denne gangen er han i en dårligere posisjon enn sist, fordi det er vanskelig å finne en passende donor. Tiden går mens legene desperat prøver å finne en kompatibel donor. Men Pablo gir ikke opp. Han begynner å dele tankene sine på nettet og starter utfordringen #retounmillón (‘utfordring: en million’), der målet er å finne én million beinmargsdonorer i Spania og belyse problemet. Han skriver: «Det ville være synd å dø bare fordi det ikke finnes en donor. Hvis det finnes noen, så vil overlevelsessjansene mine og alle andres øke betraktelig».

Et innlegg delt av Pablo Ráez. (@srraez)

Utrettelig kjemper Pablo mot sykdommen, og motet og styrken hans inspirerer alle. Hans tanker om livet, døden og sykdommen rekker ut til ufattelig mange, og benmargsdonasjonene i Spania øker med 1000%. Alle ønsker å hjelpe ham de nå kaller ‘Gladiator’. Snart har han mer en 500 000 fans på Instagram, og alle heier på ham og ber ham om ikke å gi opp. Og innsatsen hans lønner seg til slutt: I oktober 2016 dukker det endelig opp en passende donor for Pablo. Hjertet hans blir øyeblikkelig lettere. Når noen spør ham om hvordan han har klart å holde motet oppe så lenge svarer han: «Jeg er ikke redd for døden. Jeg er fri. Derfor har jeg mot og derfor kan jeg smile. Den som overvinner frykten er fri».

Skjebnen har derimot andre planer for Pablo. Transplantasjonen virker ikke. Bare 20 år gammel får Pablo høre at han kommer til å dø. Men selv helt mot slutten lar han seg ikke knekke, og motet hans holder seg oppe. 25 februar, 2017 taper han kampen mot kreften. I Instagram posten hans under har han notert ned sine siste tanker:

«Jeg har tenkt på noe jeg ønsket å dele med dere lenge. Vi bor i en verden der vi blir betalt for hvor lenge vi arbeider. Dette betyr at livet vårt blir hersket over av tid. Vi er som slaver til dette byråkratiske systemet. Litt om litt ødelegger vi denne planeten: Vi smelter polene, vi starter kriger, dreper mennesker, og gjør enda mer som ødelegger denne planeten. Og alt dette for penger. Vi er ikke fornøyde med det vi har, og vi vil stadig ha mer. Livet burde simpelthen bli levd i et samhold der vi tar vare på alle mennesker rundt om på planeten. Vi må begynne å skjønne hva som egentlig er viktig, og sette større pris på det. Vi må elske mer, oss selv, og siden hele verden. La oss alle smile mer, omfavne hverandre, spre mer fred. La oss være takknemlige for å være i live og å våkne opp hver morgen».

Det er ikke bare familien hans som er sønderknust over hans tidlige bortgang. Spanske kjendiser og media tar bortgangen hans hardt, og den 28 februar gir hjembyen hans Marbella ham en medalje for hans arbeid med #retounmillón. I sitt siste innlegg på Instagram skriver Pablo:

Et innlegg delt av Pablo Ráez. (@srraez)

«Døden er en del av livet. Det burde ikke bli fryktet men akseptert og elsket i stedet». Et par måneder før han døde, fridde han til kjæresten Andrea, som sto ved hans side gjennom tykt og tynt. Hans siste ord rører henne dypt: «Jeg elsker deg, Andrea. Jeg elsker ikke bare deg, jeg elsker livet og å leve det til det fulle. Uansett hva som skjer, vil det være en gave i livet. Takk liv, og takk, Andrea».

DEL denne rørende historien med alle… kreft er fryktelig, men kanskje historien hans kan får flere av oss til å bli benmargsdonorer. Hjelp ham å spre budskapet videre!