22-åringen Angela Hernandez var på vei fra Portland til California da hun havnet i en bilulykke – og kjørte utfor et stup. Der ble hun sittende fast i en hel uke før redningen kom.
Angela kjørte langs Californiakysten, kjent for sitt vakre landskap, men også bratte klipper og stup. Plutselig hoppet det et dyr ut i veien, og Angela svingte unna – men så kjørte hun utfor stupet.
Den unge kvinnen, som var på vei for å besøke familien i Lancaster, sendte en tekstemelding rundt klokken 22 den 5. juli. Da skrev hun at hun var sliten, og skulle overnatte på en parkeringsplass i Half Moon Bay.
Rundt klokken 8 nesten morgen sendte hun en ny melding, og fortalte at hun hadde fortsatt reisen. Etter det hørte ikke familien noe mer. De begynte å bli bekymret, og når de prøvde å ringe henne kom de bare rett til mobilsvareren.
De så også at hun ikke hadde vært aktiv på sosiale medier på lenge, noe hun pleide å være ofte. Da ble bekymringene større, og de kontaktet politiet.
Politiet begynte å kartlegge ruten Angela hatte kjørt, men tåke skal ha gjort det vanskelig. Først etter en uke ble Angela funnet nedenfor stupet av to forbipasserende.
Angela hadde altså vært etterlyst i en hel uke. Hun hadde skadet en skulder, men kunne både gå og snakke.
Når Angela våknet etter ulykken, kjente hun at hun blødde og at hun hadde vann opp til knærne. Hun knuste vinduene for å komme seg ut, men hadde brukket 4 ribben, punktert en lunge, brukket kragebenet og fått hjerneblødning. Det var derfor umulig for henne å komme seg opp klippene.
De følgende dagene beskriver hun som noe tåkete, men hun husker at hun klarte å finne en klippe hvor det dryppet rent vann ned. Det gjorde at hun overlevde.
Etter 7 dager fikk hun øye på en mann og en kvinne som gikk opp på kanten av stupet hun kjørte utfor.
«Jeg ropte ‘HJEEEELP!'» forteller Angela.
Kvinnen skal da ha løpt ned for å hjelpe henne, mens mannen løp for å hente nytt, ferskt vann til henne.
«Jeg kjenner at jeg har alt jeg noensinne har ønsket meg. Jeg sitter her på sykehuset og ler med søsteren min. Så mye at det gjør vondt i ribbena mine. Jeg tror jeg har møtt noen av de beste menneskene jeg kan møte.» sier hun.
«Jeg har opplevd noe så unikt, men samtidig så skremmende, at jeg ikke kan forestille meg at jeg er her for et større formål. Livet er utrolig.» sier hun videre.