Å få barn er noe av det fineste man kan oppleve. Men dessverre er det ikke alle som får muligheten til å stifte en egen familie.
Det finnes mange par rundt omkring i verden som, uansett hva de prøver, rett og slett ikke greier å bli gravide. Slik var det for Eric og Phyllis Watson.
Da de innså at de ikke kunne få egne barn, bestemte de seg for å bli forsterforeldre. Men det de ikke visste da, var at den beslutningen skulle forandre livene deres for alltid.
En onsdag i november 2015 var alt klart, da paret fikk lisens til å være forsterforeldre. Kort tid etter ble de kontaktet av sosialtjenesten, som sa at de hadde fire søsken som trengte et hjem. De hadde blitt mishandlet og forsømt av foreldrene hele livet, helt til sosialtjenesten oppdaget det.
Siden både Eric og Phyllis hadde heltidsjobber, var de usikre på om de var i stand til å ta vare på så mange barn på en gang. De konkluderte derfor med at det var best å si nei. Men så fikk de vite at hvis ikke de kunne ta søsknene, ville de slittes og ende opp i forskjellige hjem.
«For meg var vendepunktet at de skulle splittes fra hverandre. Det taklet jeg ikke.» sier Eric.
Etter å ha tatt seg en liten lur våknet han med én tanke i hodet:
«Vi må ta vare på barna!»
Planen var i utgangspunktet at de skulle ta vare på barna i ett år, mens de prøvde å gjenforene dem med sine biologiske foreldre, men da de fant ut at det ikke var et alternativ, skjønte de umiddelbart hva de måtte gjøre.
Den 12. mars 2018 var alt klart – de adopterte Alisa (17), Bradley (16), Cody (15), og Emma (11), og gjorde de til permanente medlemmer av familien sin.
«Det var ikke slik vi hadde planlagt det, men det ble mye bedre! Jeg elsker dem som om de var mine egne!» sier Phyllis.
Historier som dette varmer alltid hjertet mitt. Det er så fint å se at et par og fire søsken, som er fremmed for hverandre, kan oppfylle hverandres ønsker, og danne en familie. Eric og Phyllis fikk barn, noe de alltid har ønsket seg, og søsknene fikk et godt hjem med gode foreldre.