27-åringen dør tragisk av kreft. Så oppdager familien meldingen på Facebook, fra 24 timer tidligere!

292341

Døden er noe vi alle kommer til å måtte forholde oss til på et eller annet tidspunkt i livet. Uansett om det er en nær slektning, en god venn, eller om du selv kjemper for livet, er det aldri lett for noen å møte døden alene.

Heldigvis trenger ikke de fleste av oss å tenke på dette før vi blir gamle, men noen mennesker må dessverre ta farvel i altfor ung alder. Som for eksempel Holly Butcher.

Da Holly var 26 år gammel, ble hun diagnostisert med kreft – og døden var nær.

Hun bestemte seg da for å skrive et avsluttende brev, og delte denne hjerteskjærende teksten på Facebook den 3. januar 2018:



«Det er rart å innse og akseptere at du skal dø, bare 26 år gammel. Den ene tingen du ikke vil tenke på og som du vil ignorere. Dagene suser forbi og du forventer at de bare skal fortsette å komme. Til det uventede inntreffer. Jeg trodde alltid at jeg skulle bli gammel, grå og rynkete. Jeg skulle få meg en fin familie, med mange barn. Jeg hadde planer om å bygge opp alt dette med mitt livs kjærlighet. Jeg vil det så mye at det gjør vondt.»

«Men det er tingen med livet. Det er skjørt, verdifullt og uforutsigbart. Hver dag er en gave, ikke en rettighet.

Jeg er 27 nå. Jeg vil ikke forlate dette livet. Jeg elsker livet mitt. Jeg er glad. Jeg må være her, for mine nære og kjære. Men jeg har mistet kontrollen. Jeg kan ikke kontrollere dette.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg frykter døden. Jeg liker det faktum at vi for det meste er uvitende og ikke tenker på det uunngåelige. Noen ganger har det føltes litt vanskelig, siden døden er litt tabu. Det behandles som noe som aldri kommer til å skje oss selv. Det har vært litt tøft.

Men jeg vil bare at folk skal slutt å bekymre seg for de små tingene i livet, og husk at vi alle skal si farvel for godt en gang. Så prøv å få mest mulig ut av livet, og sørg for at du har det bra. Ta bort all unødvendig negativitet.»

«Jeg har skreve ned mange tanker, og jeg har hatt en del tid til å tenke på livet de siste månedene. Det er oftest midt på natten at disse tankene dukker opp i hodet.

Når du klager på latterlige ting (noe jeg har lagt godt merke til i det siste), tenk på noen som står overfor et skikkelig problem. Vær takknemlig for at bekymringene i hverdagen din er små, og kom deg over dem. Det er greit å innrømme at noe er irriterende, men ikke fortsett å fokusere på deg, og ikke påvirk andres liv negativt.»

«Hvis du allerede har gjort det, gå ut, ta et dypt åndedrag og sug inn frisk luft i lungene. Se på hvor blå himmelen er og hvor grønne trærne er. Det er så vakkert. Tenk så heldig du er som i det hele tatt kan gjøre det. Puste.

Du har kanskje stått fast i trafikken hele dagen, eller sovet dårlig fordi barna dine holdt deg våken. Eller kanskje frisøren klipte håret ditt litt for kort. Den ene neglen din knakk kanskje, og du har kanskje noen ekstra centimeter rundt magen…»

«…Men ikke tenk på alt det der! Jeg sverger, du kommer ikke til å tenke på noe av dette når det er din tur til å dø. Det hele er så ubetydelig når du ser på livet som en helhet. Jeg ser på kroppen min og hvordan den faller sammen. Rett foran mine egne øyne.

Det finnes ikke noe jeg kan gjøre med det, og alt jeg ønsker nå er at jeg bare kan få en siste fødselsdag eller jul med familien min. Eller bare en dag med partneren og hunden min. Bare en dag til.

Jeg hører folk klage på hvor kjedelige jobber de har, eller hvor tungt det er å trene. Vær takknemlig for at du fysisk kan gjøre det. Arbeid og trening kan virke som så trivielle ting… Helt til kroppen ikke lar deg gjøre noen av delene.»

«Jeg prøvde å leve et sunt liv, noe som faktisk var min store lidenskap. Sett pris på den gode helsen din og at kroppen fungerer. Nyt og omfavn hvor fantastisk det er. Rør på kroppen, og gi den friske næringsmiddel. Men ikke vær besatt av den.

Vit at det er flere ting med trening som gjør at du føler deg bedre, ikke bare det å ha en veltrent kropp. Det fungerer like bra for din mentale, følelsesmessige og åndelige lykke også. Da vil du også innse hvor ubetydelig den perfekte kroppen som mange medier skildrer er. Hvis du ser noen på sosiale medier som deler noe som forstyrrer deg, slett vedkommende, uansett om det er en venn eller ikke. Vær hensynsløs for din egen velvære.

Vær takknemlig for hver dag du ikke har vondt, og selv de dagene du er syk med influensa, vondt i ryggen eller en forstuet ankel – aksepter at det kan føles som et helvete. Men vær takknemlig for at det ikke er livstruende og at det vil gå over.

Klag mindre på folk!… Og hjelp hverandre mer.

Det er sant at du får mer lykke av å gjøre ting for andre. Jeg skulle ønsket jeg gjorde det oftere.

Siden jeg ble syk har jeg møtt de mest utrolig og vennlige menneskene, vært mottaker av de mest gjennomtenkte og kjærlige ord, og fått støtte fra familie, venner og fremmede. Mer enn jeg noensinne kan gi tilbake. Jeg kommer aldri til å glemme det, og kommer alltid til å være takknemlig for disse menneskene.»

«Det er rart å bruke penger…. Når du er døende. Det er ikke helt som å kjøpe materielle ting som man normalt gjør, som for eksempel en kjole. Det får deg til å tenke på hvor dumt det er at vi synes det er verdt å bruke så mye penger på nye klær og saker og ting.

Kjøp noe fint til en venn istedet for å kjøpe enda en kjole, sminke eller et nytt smykke.

1: Ingen bryr seg om du har på deg det samme to ganger.

2: Det føles bra.

Be vennene dine på middag, eller enda bedre, lag middag. Del en kopp kaffe, gi dem en plante, en massasje, eller bare fortelle dem at du elsker dem.»

«Verdsett andres tid. Ikke la dem vente bare fordi du ikke klarer å komme tidsnok. Forbered deg tidligere. Sett pris på at vennene dine vil dele tiden sin med deg. Men ikke sitt og vent på en venn. Din tid skal også respekteres!

I år ble vi i familien min enige om å ikke gi hverandre noen julegaver, til tross for at juletreet ble seende ganske trist ut. Det var så trivelig, fordi ingen av oss hadde noe press på oss for å handle og skrive kort.

Bruk pengene dine på opplevelser…Eller i det minste, ikke gå glipp av erfaringer fordi du har brukt opp pengene dine på materielle ting.»

«Sørg for å ta den dagsturen til stranden, som du har utsatt så lenge. Dypp føttene i vannet og grav tærne ned i sanden. Bløt ansiktet med det salte vannet.

Bli i ett med naturen. Prøv å være nyte og være i øyeblikket, istedet for å fange dem gjennom mobiltelefonen din. Livet skal ikke leves gjennom en skjerm, og heller ikke gjennom det perfekte bildet. Nyt øyeblikket, folkens! Ikke prøv å fange det for alle andre.»

«Tilfeldig retorisk spørsmål: Er alle timene du bruker på håret ditt verdt det? Jeg har aldri forstått det.

Stå opp tidlig en gang i blant og hør på fuglene mens du ser på soloppgangen. Lytt til musikk… hør godt etter. Musikk er terapi. Gammelt er best.

Kos med hunden din. Herregud, jeg kommer til å savne det. Snakk med vennene dine, legg fra deg mobiltelefonen. Har de det bra?»

«Reis hvis du vil det, eller la være hvis det ikke er din greie. Jobb for å leve, ikke lev for å jobbe. Helt seriøst, gjør det som gjør deg lykkelig! Spis kaken, og ikke føl deg dårlig for det. Si nei til ting du virkelig ikke har lyst til å gjøre. Ikke føl deg tvunget til å gjøre det samme som alle andre!»

«Fortell dine nærmeste at du elsker dem, hver gang du har muligheten. Elsk dem med alt du har. Husk også at hvis noe gjør deg ulykkelig, så har du makten til å forandre det. Våg å ha motet til å forandre på noe. Du vet ikke hvor mye tid du har i dette livet, så ikke sløs!»

«Uansett, dette er bare noen råd fra en ung kvinne.

Åja, en siste ting: Hvis du kan, gjør en god gjerning for menneskeheten (og meg), og doner blod. Regelmessig. Det kommer til å få deg til å føle deg bra, med den fordelen at du kan redde liv. Jeg synes dette er noe som glemmes for ofte, men en donasjon kan redde 3 liv!

Blodgivning (flere poser enn jeg kunne telle) har bidratt til å holde meg i live i et ekstra år. Et år jeg for evig vil være takknemlig for. Et år som har vært det beste i mitt liv.

…Til vi møtes igjen. 

Kjærlig hilsen,

Holly»

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å felle en tåre etter å ha lest dette. Holly har så rett. Vi henger oss alt for mye opp i ubetydelige ting, som til syvende og sist bare resulterer i at vi kaster bort verdifull tid.

Tenk litt større. Ta noen skritt tilbake, og se etter de tingene som virkelig gjør deg lykkelig.

Del gjerne artikkelen med vennene dine på Facebook!





Kommentarer

kommentarer