Når man som foreldre etterlater barna sine i barnehagen, forventer man naturligvis at de er i trygge hender.
Men prøv å se for deg hvordan det føles hvis sønnen eller datteren din kommer hjem fra barnehagen med store, brennende sår på hele ryggen.
Den forferdelige følelsen fikk mammaen Jannica Sjødin kjenne på – selv om de ansatte i barnehagen i Malmø sa at alt hadde gått som vanlig den dagen.
Da Jannica hentet sin 1,5 år gamle sønn på tirsdag, ante hun fred og ingen fare. Personalet møtte henne, var hyggelig, og hadde ikke noe spesielt å fortelle – men da Jannica kom hjem med sønnen, gjorde hun en forferdelig oppdagelse.
I et innlegg på Facebook forteller hun:
«Hentet sønnen som vanlig i barnehagen, og lærerne hilset på meg som alltid. Ingenting spesielt. En helt vanlig dag. Etter at sønnen hadde spist, var det på tide med et lite bad. Men dette ble det verste badet i hele mitt liv.»
Da Jannica så nærmere på sønnens rygg, frøs hun til is.
«For det første fikk jeg ikke av skjorten hans med engang. Det satt liksom litt fast. Nå jeg trakk litt forsiktig i den, begynte han å skrike for full hals.» skriver hun, og fortsetter:
«Ryggen hans var dekket av minst 15 bitemerker, og halvparten av de var sår. Det barnet som hadde bitt ham, hadde altså bitt så hardt at det hadde blitt sår.»
Det var ikke første gang gutten hadde blitt skadet i barnehagen heller.
Bare en uke tidligere hadde han falt og slått seg da en av lærerne skulle sette ham ned på bakken.
«Han hadde ikke funnet balansen før hun slapp ham. Så han måtte trekke ut 2 tenner. Han fikk ikke til å spise ordentlig på flere dager, og måtte proppes full av smertestillende medisiner.» skriver Jannica på Facebook.
Jannica forstår ikke hvordan personalet kan unnlate å fortelle slike ting til foreldrene med en gang.
«Hvordan i helvete kan man ikke fortelle hvordan barnet mitt fikk 15 bitemerker på ryggen? Hvor faen var dere lærere? Bare tanken gjør meg forbannet, og å se barnet mitt ha vondt får meg til å gråte!»
Til slutt ber familien om hjelp og støtte i den vanskelige situasjonen:
«All hjelp til hvordan vi skal ta dette videre er gull verdt for oss og vår sønn.» skriver hun.