I den amerikanske delstaten Maryland, opplevde Ruth Scully det verste marerittet en mor kan tenke seg. Det begynte med at hennes to år gamle sønn Nolan klaget over en tett nese.
Legene tenkte først at det var en vanlig forkjølelse. Men så ble det verre og verre, helt til han ikke fikk til å puste om natten.
En CT-scan avslørte den forferdelige sannheten: Den nå tre år gamle gutten led av Rhabdomyosarkom, en sjelden og aggressiv kreftform.
Det ble klart at Nolans dager var talte. Han kjempet tappert, men forgjeves. Etter 18 måneder dør Nolan i morens armer – bare fire år gammel. For å lette på sorgen, delte moren de siste øyeblikkene de hadde sammen i et rørende innlegg på Facebook.
«Jeg satte meg ned ved siden av sengen hans, lente hodet mitt mot hans, og vi hadde denne samtalen:
Meg: Kjære, det gjør vondt å puste, ikke sant?
Nolan: Vel… Ja.
Meg: Du er i mye smerte, ikke sant?
Nolan (ser ned): Ja…
Meg: Jeg vet, elskling. Denne kreften er noe dritt. Du trenger ikke å kjempe i mot lenger.
Nolan (full av glede): IKKE?? Men jeg vil gjøre det for deg, mamma!
Meg: Er det virkelig sant? Har du kjempet for meg?
Nolan: Selvfølgelig!
Meg: Nolan, hva er mammas oppgave?
Nolan (med et stort glis): Å beskytte meg!
Meg: Kjære…jeg kan ikke det lenger. Det eneste stedet jeg kan beskytte deg, er i himmelen (hjertet mitt knuste).
Nolan: Vel, jeg skal bare leke i himmelen og vente på deg. Du kommer, ikke sant?
Meg: Selvfølgelig! Så lett gir ikke mamma slipp!
Nolan: Takk, mamma! Jeg vil leke med Hunter, Brylee og Henry.
Til klokken var 21 på kvelden, så vi videoer i senga, og jeg spurte Nolan om jeg kunne ta meg en rask dusj. Vanligvis måtte han ha meg ved sin side hele tiden, jeg måtte alltid være i nærheten. Men han sa: ‘Hmm, ok mamma. Onkel Chris kan sitte ved siden av meg, og jeg setter meg slik at jeg kan se deg.’
Jeg sto i døråpningen til badet, snudde meg mot ham, og sa:
«Hør nøye her, elskling. Jeg er ferdig på to sekunder.»
Han smilte til meg. Jeg lukket døren. Senere ble jeg fortalt at i det øyeblikket jeg lukket døren, lukke han øynene og falt i dyp søvn. Begynnelsen på slutten. Da jeg åpnet døren igjen, sto sykepleierne rundt ham. De så på meg, og alle hadde tårer i øynene. De sa: ‘Ruth, han er i dyp søvn. Han føler ingenting.’ Jeg løp bort til ham og strøk ham forsiktig over ansiktet. Deretter skjedde et mirakel jeg aldri vil glemme.
Min lille engel tok trakk pusten dypt, åpnet øynene, smilte til meg, og sa: ‘Jeg elsker deg, mamma’. Så snudde han hodet, og klokken 23:45 døde han mens jeg sang «You are my sunshine» i øret hans.
Han våknet fra koma for å fortelle meg at han elsker meg!»
Denne triste historien har rørt mennesker over hele verden. Nolans historie viser hvor dyp kjærligheten mellom en mor og hennes barn er. Den sterke lille gutten samlet alt av sine siste krefter, for å gi moren sin et siste uttrykk for sin kjærlighet til henne.