Tobarnsmoren Kirsten Bosly fra Perth, Australia har blitt kjent over hele verden etter at hun ytret noen svært inspirerende ord om kroppsfikseringen så mange av oss opplever på daglig basis.
Kirsten, som er en fyldig kvinne, har alltid blitt stresset og engstelig over å vise for mye hud. Under siste familieutflukt til stranden følte hun seg utilpass, sjenert og skjemtes over kroppen sin, og nektet plett å la seg fotografere uten flere lag med dekkende klær.
Men mens hun sto der på stranden med mannen og barna sine skjedde det noe som forandret livet hennes.
På Facebook-siden 1MotherBlogger delte Kirsten tankene sine med oss:
«Idag markerte en ny start for meg.
Gjennom mesteparten av livet mitt har jeg hatet kroppen min. Foraktet den. Avskydd den.
Jeg ønsket så veldig at den skulle forandre seg; at den skulle være mindre, tynnere…mindre «feit».
Jeg har plaget og misbrukt den.
Jeg har anklaget den for så mye.
Jeg har skjemtes fryktelig over alle valker og appelsinhud; som om det er de som bestemmer hvem jeg er.
Jeg leste nylig på et bilde som sa noe langs linjene «sørg for å være i bildene med barna dine, fordi når du er borte er bildene alt de har igjen,» og det traff en nerve.
Jeg har unngått å bli tatt bilde av på grunn av at jeg mislikte hvordan jeg så ut på dem.
Men aldri mer!
Sannheten er at jeg er lei av å skjemmes over kroppen min; den har ikke gjort annet enn å støtte meg i 41 år.
Så i dag bestemte jeg meg for slippe taket.
Jeg slapp taket på hatet og foraktelsen jeg har følt for denne kroppen, og bestemte meg for å like den for det den er; kroppen min.
Jeg ba om at dette bildet skulle tas, slik at barna vil huske at vi koste oss denne dagen, appelsinhud og alt.
Ingen tildekning.
Ingen store badeshorts.
Ikke noe håndkle på.
Ikke noe filter.
Og vet du hva? Jeg skjems ikke. Virkelig.
Jeg ser på dette bildet og alt jeg kan se er hvor lykkelige vi er og det er herlig.
Jeg føler meg endelig fri og det føles fantastisk!»
[adsense2]
For noen kloke ord!
Til Today Show, sier Kirsten: «Når jeg sto på den stranden og som vanlig var stresset over hvordan jeg så ut, var det som om det plutselig gikk opp for meg at den eneste som dømmer meg, er meg selv. Ingen der på stranden brydde seg om meg, det eneste som hindret meg fra å slippe taket og akseptere meg selv var en stor dose selvforakt som har valgt å bære med meg i alle disse årene.»
Nå håper Kristin bare at historien hennes kan hjelpe andre i samme situasjon med å bli mer komfortabel i sin egen kropp.
Og vi har jo bare ett liv – så prøv å sette pris på hvert sekund!
Del gjerne denne fine historien videre med vennene dine på Facebook om du også synes at vi må tone ned kroppspresset vi legger på oss selv, og heller nyte livet!