Når barn kommer hjem med en melding fra skolen, er det vel ikke uvanlig at foreldrene får en dårlig følelse. «Hva har de gjort nå da?» er det sikkert mange som tenker.
Jorge og Leonor husker godt da barnet deres kom hjem fra skolen med et brev i ryggsekken. Da Leonor begynte å lese brevet oppdaget hun til sin store overraskelse at det var barnas bussjåfør som hadde skrevet det. Allerede etter de første linjene ble øynene hennes tårevåte.
«Kjære Jorge, kjære Leonor,
Jeg føler meg forpliktet til å forteller dere hvor flotte barna deres er, på både innsiden og utsiden.
De kan bare ha det hjemmefra. Fra deres tålmodighet og omsorg, og fra det eksemplet dere setter.
Det er et barn på skolebussen min som heter Jackson. Begge barna deres har vist han stor medfølelse og støtte. Hver dag spør de om de kan få sitte sammen med han på bussen.
Noen dager er Jackson litt nedfor, men så fort han kommer inn på bussen og barna deres, smiler han.
Jackson har litt vanskeligheter med å gå, og bruker derfor litt lengre tid enn de andre når han skal finne setet sitt.
I dag hørte jeg datteren deres snu seg i setet sitt og si; «Kom igjen Jackson, dette klarer du!». Når vi kom frem tok sønnen deres selv initiativet til å bære Jacksons ryggsekk for han.
Jeg vet at dere vet hvor fantastiske barna deres er, men jeg ville bare at dere skal vite at det vises!
Cindy Clausen
Buss nr 50″
[adsense2]
Det var ikke slike gode, ærlig ord foreldrene hadde forventet å få i konvolutten. Når barna kommer hjem med et brev fra skolen er det sjeldent noe så positivt som dette.