Joi Tydings Rawitch og hennes mann, David, ventet sitt andre barn. Alt så bra ut på ultralyden og paret gledet seg over å bli foreldre igjen, men noen måneder inn i graviditeten fikk Joi en ubehagelig følelse.
Til tross for at legene forsikret seg om at alt var bra, kunne hun ikke slippe tanken om at noe kunne skje. Men ingen kunne forberede henne på det som skulle skje en time etter fødselen.
Da Joi for første gang følte at noe var feil, prøvde legene hennes å roe henne ned, og sa at det var vanlig å ha slike følelser som kommende mor. Selv David gjorde sitt beste med å prøve å berolige Joi, og sa at alt skulle gå bra.
Da sønnen Andrew ble født, så det faktisk ut som at legene hadde rett. Gutten virket frisk og foreldrene kunne endelig slappe av.
Men bare en time etter fødselen, skjedde det noe. Da Joi så ham i øynene, så hun at det var noe der. Andrew var borte, og blikket hans var helt tomt. Noen sekunder senere kom en sykepleier forbi, som reagerte på at huden til Andrew hadde blitt grå.
Da innså de at noe var alvorlig feil med gutten.
Legene tok seg av Andrew, som ikke lengre pustet.
Det viste seg at Jois uro kom av en grunn, og nå begynte marerittet for familien. Andrew hadde en alvorlig feil på hjernen. Etter en MRI-scanning, kunne de se at hans høyre hjernehalvdel var underutviklet og det trigget et anfall som gjorde at han sluttet å puste.
Legenes dom var forferdelig for familien å høre. Det var ikke sikkert at Andrew ville overleve – og om han gjorde det, ville han vokse opp med en alvorlig hjerneskade.
Familien var i sjokk.
– Det var en situasjon som ikke hadde noen lykkelig slutt, slik som legene beskrev det, forklarte far David i en TV-reportasje.
Tre dager etter Andrews fødsel, skjedde det noe med Joi. Akkurat som at hun hadde kjent på seg at det var noe feil med sønnen hennes, kjente hun nå en ro og en følelse av at det skulle gå bra. Hun hørte en stemme i hodet som sa: «Alt kommer til å bli bra.»
Nå klarte familien å få tilbake troen.
– Det var et stort vendepunkt for oss. Før dette, var vi redde for å bli kjent med ham, siden vi trodde vi måtte forlate ham.
Til tross for at Andrew hadde et stort behov for omsorg, valgte familien å ta ham med hjem, og ta vare på ham hjemmefra.
Med hjelp av medisiner kunne Andrews familie lindres, men det fantes ikke noe medisin mot at hans høyre hjernehalvdel var underutviklet. Etter tre måneder skjedde noe som man ikke kan kalle noe annet enn et mirakel.
Joi oppdaget at sønnen gjorde store framskritt – større enn hva som var normalt for hans alder. Da Andrew var tre måneder gammel, begynte han å holde sin egen tåteflaske. Moren hans var sjokkert over å se sønnens utvikling.
Legene tok på nytt røntgen av hjernen hans, og oppdaget det utenkelige – den høyre hjernehalvdelen hans så mye bedre ut. Den hadde utviklet seg selv, og Andrew trengte ikke lengre medisiner.
Ingen av legene kunne forklare hvordan det skjedde – det var rett og slett et mirakel. Da Andrew var seks måneder gammel, var hjernen hans ferdig utviklet, og han var frisk som en helt vanlig gutt.
[adsense2]
Gutten som legene sa skulle vokse opp med den alvorlig hjerneskade, vokste i stedet opp til å bli en veldig smart gutt. I dag er Andrew akkurat som alle andre barn, og man kan ikke se at han ble født med en underutviklet hjerne.
Foreldrene hans kunne ikke vært lykkeligere.
For en utrolig historie! Og for en lykkelig slutt. Dette beviser hvor viktig det er å lytte til kommende mødres følelser.
Se selv i videoen nedenfor, og gjerne del denne med vennene dine på Facebook!