Kvinne skjuler tusenvis av barn i kister. Så blir hun arrestert og hennes mørke HEMMELIGHET avslørt!

49571

Irene Sendler ble født i Warsaw, Polen, i den 15 februar, 1910.

Faren hennes lærte henne mange ting, men det var en ting han lærte Irene som hun alltid holdt nære sitt hjerte resten av livet sitt: hjelp alltid de i nød. Da Irene bare var syv år gammel, døde faren hennes av tyfus. Men årene hun tilbragte med han kom til ha en stor innflytelse på henne som person.
Da hun vokste opp, fulgte Irene i fotsporene til sin far, som var en lege. Hun ble derfor sykepleier.

Senere ble hun ansatt som sosialarbeider hos Warsaw Social Welfare Department, der hun hjalp til med å levere mat og klær til familier i nød.
På den tiden var det mange jøder i Europa som ble forfulgt. Selv om Irena var katolikk, nektet hun å leve med fordommer. Hun hjalp flere jødiske familier, på samme måte som hun hjalp alle andre.

irena1

Under andre verdenskrig, skapte nazistene Warshow Ghetto, for å internere jødiske familier. Det var den største jødigske ghettoen etablert av nazistene, og på det meste ble rundt 400 000 jøder fengslet innenfor murene. Livet i ghettoen ble preget av overbefolkning, sult, ustabilitet og sykdom.

Irena, som ble bekymret av levevilkårene, bestemte seg for å involvere seg i saken. Hun ble medlem av Zegota, en undergrunns resistans organisasjon i Tyskland-okkuperte Polan, som jobbet med å redde jødene. Irena skjønte at hun var nødt til å gjøre noe – selv om det betydde at hun måtte risikere sitt eget liv.

irena2

Sammen med kollegene sine, startet Irena med å hjelpe jødiske barn å unnslippe ghettoen i skjul.

Irena besøkte mange jødiske hjem og familier, men mange foreldre nektet å overlate barna deres til en fremmed, selv om den fremmede hadde gode baktanker og planer om å redde deres barn. Men at barna skulle bli igjen der, betydde en sikker død. Enten ble de mordet innenfor veggene, eller så ble de deportert til konsentrasjonsleirer.

irena3

Siden nazistene overvåkning av ghettoen var stor, var Irena nødt til å være kreativ i måtene hun gjemte barna og smuglet dem ut på.
En metode var å late som at barna var alvorlig syke og ta de med på sykehus utenfor ghettoen. Men når overvåkningen økte, ble Irena nødt til å gjemme barna i kofferter, søppelposer og til og med kister.

irena4

En redningsaksjon involverte en baby med navn Eluzina. Irena gjemte henne i en tre-boks som egentlig var ment til å inneholde murstein.
Jenta, som bare var fem måneder gammel, ble tatt med i sikkerheten. Den eneste tingen den lille jenta hadde med seg var en sølvskje som moren hadde gjemt i klærne hennes.

irena5

Mer enn 2,500 barn ble reddet på denne måten. Irena holdt en oversikt over alle barna som ble brakt i sikkerhet, og listen ble gjemt i en kanne i naboens hage.

Irena sin plan fungerte, fram til en dag, da alt gikk galt. Nazistene fant ut hva hun holdt på med og arresterte henne.

Irena ble sendt i fengsel, hvor hun ble torturert av Gestapo og hadde begge av armene sine brekt. Men til tross for smerten og torturen, nektet hun å gi noen som helst informasjon om barna og deres familier.
Til slutt ble hun dømt til døden. Men skjebnen hadde andre planer for Irena…

irena6

Noen av Irena sine medhjelpere klarte å bestikke en soldat i fengselet, slik at hun kunne rømme.
Fra den dagen av – til døden hennes mange år senere – levde Irena i skjul. Men hun sluttet aldri å hjelpe andre.

«Mitt hat mot de tyske okkupantene var sterkere enn min frykt. I tillegg lærte min far meg at om du ser en mann som drukner, må du prøve å hjelpe han selv om du ikke kan svømme. På den tiden druknet Polen,» sa Irena i et intervju hos den svenske avisen Sydsvenskan.

irena7

Når krigen sluttet, leverte Irena all informasjon hun hadde om barna hun reddet til en rednings-organisasjon som hjalp til med å gjenforene de jødiske familiene. I senere liv giftet Irena seg og fikk tre barn. Hun levde et lykkelig liv, i viten om at hun hadde gjort det rette.

irena8

«Grunnen til at jeg reddet de barna var på grunn av måten jeg ble oppdratt på. Jeg ble lært opp til at man må redde en person når de drukner, uavhengig av religion eller nasjonalitet», sier Irena.

irena9

Etter å ha jobbet hardt med å hjelpe andre hele sitt liv, døde Irena i en alder av 98 år.
På mange måten ble hun en glemt helt, og få personer vet om hennes fantastiske arbeid.

I 1964 fikk Irena Sendler «Israeli honorary title of Polish Righteous among the Nations,»og i 1977, ble hun nominert til Nobels Fredspris.

[adsense2]

 

Prisen gikk da til Al Gore, fra USA. Irena ble ikke snurt, men derimot var hun glad i hylle andre.
«Jeg gjorde det ikke alene. Vi var rundt 20 til 25 stykker», forklarer hun.

irena10

Noen har derimot aldri glemt henne. «Både barna og barnebarna til de jeg har reddet kommer for å treffe meg», sa Irena i et intervju.

DEL denne UTROLIGE historien med vennene dine på Facebook.
Vi må aldri glemme det utrolige arbeidet Irena Sendler gjorde!