Omtanke er smittsomt, men dessverre har ikke alle innsett det enda.
Fordi når du har alt du trenger, hvorfor ikke strekke ut en hånd til noen som trenger hjelp, i stedet for å sette opp høye murer rundt deg selv?
Historien om Michael Faling og sønnen Corey er en historie om solidaritet, varme og kjærlighet. Men ingenting av dette hadde vært mulig uten Mel Kathyrun Wood.
La oss ta det fra begynnelsen.
Michael Faling bor i Spokane, en mellomstor by i nordvestlige USA. Han er enslig pappa til sin 12 år gamle sønn Corey.
Gjennom hele livet har Michael prøvd å gi sønnen sin de beste forutsetningene for en trygg oppvekst, men skjebnen ville det annerledes.
En dag mistet Michael jobben, og snart kunne han ikke lenger betale husleien. Han ble fratatt leiligheten sin, og den onde spiralen ble bare dypere og dypere.
Michael og sønnen var hjemløse og desperate. De hadde heller ingen slektninger eller bekjente som kunne stille opp, så de lette etter en plass på et av byens herberger.
Men ingen av byens hjelpeorganisasjoner hadde plass.
Michael hadde ikke annet valg enn å ta med seg sønnen og flytte ut i skogen for en liten periode.
De hadde knapt mat å spise, og Michael ble knust av tanken på å sende sønnen på skolen uten noe å spist.
En gang i blant fikk de sove i en varm seng på et av herbergene i byen, men de måtte alltid sove på separate rom.
Michael prøvde å holde motet oppe, men sønnen kunne ikke forstå hvorfor ingen ville hjelpe dem.
«Sønnen min pleide å spørre meg: Hvorfor er det ingen som liker oss?» sa Michael til nyhetskanalen KXLY.
Michael visste at det var en organisasjon i byen som hjalp hjemløse med å finne bolig, men ventelisten var lang. Han hadde strevd hardt i flere måneder, men var i ferd med å gi opp.
Heldigvis dukket Mel Woods opp, i grevens tid.
Hun hørte om Michael og Corey som bodde i skogen i Spokane, og sporet de opp.
Mel, som driver en liten bedrift i byen, visste at hun ønsket å gjøre en forskjell.
For seks år siden døde mannen hennes Kevin av en hjertesykdom. Siden da har hun bodd alene med sine tre barn og familiens hund Moses.
Når Mel hørte snakk om Michael og Coreys forferdelig skjebne, sporet hun opp de og tilbød de et sted å bo frem til Michael fant en jobb.
Mange mente at Mel var gal som slapp en hjemløs mann inn i huset sitt, men etter at ektemannen hennes døde, var hun ikke redd for noe.
Det å hjelpe andre i nød var også en måte for Mel å lindre sorgen.
«Jeg tror på det å løfte opp dem som har det vanskelig» forteller Mel.
«Og når du har alt du trenger, hvorfor stenge inn seg selv og la andre plages med sine problemer selv?»
Takket være Mels generøse invitasjon kan Corey gå på skolen igjen uten å være sulten.
«Min sønn har fått tilbake troen på menneskeheten igjen» sa Michael.
Med en fast plass å bo fikk Michael fornyet gløden og selvtilliten.
Allerede etter et par uker strømmet det inn jobbtilbud, og Michael fornyet førerkortet sitt i jakten på en ny jobb.
Ofte er det de som har mistet mye som har mest å gi!
Mels uselviske gest forandret virkelig livet til Michael og Corey. Hennes gavmildhet er noe vi alle kan bli inspirert av.
Vennligst del denne fine historien videre hvis du også tror at flere bør stille opp for de som har det vanskelig!
Se videoen om den utrolige historien her: