Dette er en inspirerende historie om en liten jente som hadde problemer med å kontrollere sinnet sitt, men hun lærte ikke bare hvordan man skal kontrollere det, men også meningen av vennskap og hvordan, noen ganger, ordene vi sier kan såre menneskene vi elsker.
Det var en gang en liten jente som ikke klarte å kontrollere sinnet sitt. Moren hennes ga henne en pose med spiker og fortalte henne at hver gang hun ble sint, måtte hun hamre en spiker inn i baksiden av gjerdet deres.
Den første dagen hadde jenta hamret 37 spiker inn i gjerdet. Over de neste ukene, mens hun lærte å kontrollere sinnet sitt, ble antallet spiker hun hamret inn daglig mindre og mindre.
Hun fant ut at det var enklere å holde tilbake sinnet sitt enn å spikre spikrene inn i gjerdet.
[adsense2]
Endelig kom dagen jenta ikke bli sur en eneste gang. Hun fortalte moren sin om det og moren foreslo at jenta nå skulle dra ut en og en spiker for hver gang hun klarte å holde sinnet sitt i sjakk. Dagene gikk og jenta kunne til slutt fortelle moren sin at alle spikrene var ute av gjerdet.
Moren tok datteren i hånden og førte henne med seg bort til gjerdet. «Du har vært veldig flink, jenta mi, men se på alle hullene i gjerdet. Gjerdet vil aldri bli det samme. Når du sier ting i sinne, etterlater de merker som disse. Du kan putte en kniv i noen og dra den ut, men uansett hvor mange ganger du sier du er lei deg, vil såret fortsatt være der,» sa moren.
Den lille jenta forstod hvor kraftfulle ordene var. Hun så opp på moren sin og sa: «Jeg håper du kan tilgi meg for hullene jeg satte i deg.»
«Selvsagt kan jeg det,» sa moren, «jeg elsker deg.»
Det er så utrolig viktig å passe på hva man sier til de man elsker. DEL dette om du er enig!