Kona var lei av å bli forstyrret av familien hele tiden, så hun tok båten, seilte langt ut på sjøen, kastet anker og satte seg til å lese boken ferdig mens hun nøt freden der ute.
Etter en stund kom en båt fra Fiskeoppsynet opp på siden av hennes båt.
«God dag frue,» sa betjenten, «hva gjør De helt her ute»?
Jeg leser en bok, svarte hun (hvilket bør være innlysende selv for en idiot, tenkte hun).
«De befinner Dem i et område hvor det er forbudt å fiske», påpekte betjenten.
«Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser», svarte hun igjen.
«Ja, men De har utstyr til å fiske om bord, og jeg vet jo ikke om De bare går i gang med å fiske, så snart jeg vender ryggen til. Derfor må jeg be Dem om å følge med meg til land, for jeg blir nødt til å utstede en advarsel og tilhørende bot.»
[adsense2]
