Da moren satt på kjøkkenet og leste, hørte hun sin 7 år gamle sønn som lekte lykkelig på rommet sitt med sitt nye togsett.
– Ta plass, dørene stenger, sa gutten. Moren smilte. Det varmet i hjertet hennes å høre på, så langt…
– Velkommen til NSB, sa gutten. Vi håper du får en veldig fin tur med oss i dag. Moren smilte igjen.
– Og for alles komfort, ber vi deg om ikke å sitte med de skitne jævla føttene på setene. Moren sluttet straks å smile, og kom stormende inn i rommet.
– Hvor i alle dager kommer dette språket fra? Slike ord jeg aldri vil høre mer, skrek hun.
Som straff, får du ikke leke med toget, du får sitte der og skamme deg, sa hun, og så tok hun toget, gikk ut av rommet og lukket døren.
Etter to timer synes hun at sønnen skulle få tilbake togene. Hun gav ham togene, og sa at han kunne leke videre, men at han måtte passe munnen sin og ikke banne mer. Hun gikk og satte seg på kjøkkenet igjen.
– Ta plass, dørene stenger, sa gutten. Moren smilte lettet.
– Velkommen til NSB, sa gutten. Vi håper du får en veldig fin tur med oss i dag. Moren smilte, denne gangen enda litt mer.
– Og for alles komfort, ber vi deg pent om ikke å sitte med føttene i setene.
Moren smilte nå bredt og var glad gutten endelig hadde lært. Hun skjønte hun hadde gjort det rette. Så sier gutten:
– Også er vi i NSB nødt til å be alle våre reisende om unnskyldning for den to timer lange forsinkelsen, som ikke er vår skyld, på grunn av den jævla sure dama på kjøkkenet.