Leslie David elsker eventyr og overraskelser. Det i kombinasjon med hennes brennende lidenskap for fotografering, gjør at hun oppsøker gamle forlatte bygninger i hjembyen Ontario i Canada.
På en helt vanlig dag fant hun et falleferdig hus, med ødelagt tak og en inngang som nesten var helt gjengrodd av ugress. Men da hun kom inn i huset, fant hun noe som forandret livet hennes for alltid.
Hva var det hun fant? Lawrence. Det bodde faktisk en eldre mann i huset. På nettsiden sin beskriver hun øyeblikket:
«Han har det tøft, og tilbringer derfor mesteparten av tiden sin i huset. Alene. Han har mistet det høyre øye sitt og har grå stær på det andre. Men selv da han møtte en fremmed, som egentlig krenket privatlivet hans, var han bare hyggelig og snill. Han lot meg ta bilder, noe som alltid kommer til å varme hjertet mitt. På innsiden er han så vakker og snill, og jeg tenker å besøke ham flere ganger.»
Leslie takket Lawrence for gjestfriheten og lovet å besøke ham igjen.
Noen dager senere returnerte hun, med masse mat og drikke til ham. I tre timer satt de nye vennene og snakket sammen i det falleferdig huset. De spiste godt, lo og snakket. Hun fikk høre alt om livet hans – både opp- og nedturer.
«Han er virkelig verdens snilleste. Hjertet mitt smeltet. Jeg håper at jeg ved slutten av sommeren allerede har rukket å rydde unna noe søppel og andre ting fra huset, slik at han kan få det hjemmet han en gang hadde.»
I tiden etter det første møtet dro Leslie tilbake med jevne mellomrom, med mat til Lawrence. Selv hadde han gitt opp. Det var så ille at Lawrence ikke engang orket å be om hjelp da han ble rammet av slag. Men møtet med Leslie satte igang noe i ham. Han begynte sakte men sikkert å få tilbake livsgnisten.
Leslie følte så mye for denne ensomme og skadede mannen. Hun innså at renovering av hjemmet var viktig for at han skulle få livsgleden tilbake. Derfor satte hun i gang et større renoveringsprosjekt, med hjelp fra noen venner og slekninger. Hun visste at Lawrence ikke hadde så lenge igjen å leve – og ville at den siste tiden hans skulle være fylt med glede og kjærlighet.
«Han har snakket med meg om hvordan han vil at begravelsen hans skal være, og vil at jeg skal være der. Jeg fortalte ham at jeg ikke ville ha det på noe annet vis selv. Han fortalte meg noe som jeg alltid kommer til å bære med meg. Han sa at dagen jeg dukket opp var den beste dagen i livet hans. Jeg forstår hva han føler. For den beste dagen i livet mitt var da jeg møtte ham. Han ga meg sjansen til å forandre noen andres liv. Å gjøre en vennlig gest uten å ville ha noe for det. Det er en uvanlig mulighet og jeg er glad for at jeg tok sjansen.»
Tiden gikk og da renoveringen var ferdig, fortsatte de å omgås og snakke. Om livet generelt, og deres egne liv. Lawrence sa blant annet at han mistet kontakten med broren sin – familiemedlemmet som sto han nærmest.
Månedene gikk og Lawrences helse ble verre. Da hjalp Leslie ham å finne et aldershjem hvor han kunne tilbringe sine siste dager på best mulig måte. Leslie besøker ham fortsatt. Hun tar med favorittmaten hans og noen ganger tar hun med seg hunden sin.
Lawrence trives i sitt nye hjem – og vet at ingenting av det han har gått gjennom den siste tiden hadde vært mulig uten Leslie. På nettsiden sin har hun delt hele historien, og hun håper at vennskapet hun har med Lawrence kan inspirere mange.
«Jeg forteller dette i håp om å inspirere minst en person til å kontakte noen de har mistet kontakten med, eller kanskje bare glemt. Alle eldre er fortsatt fulle av liv, og jeg føler meg velsignet for å ha møtt en av dem.»
For en rørende historie. I likhet med Leslie, håper vi at denne historien kan inspirere andre – til å sparke liv i gamle vennskap, samt stifte nye.