Josh og Katie Butler nærmet seg 30 år og ville starte en egen familie – men ting forandret seg på tragisk vis da deres første sønn måtte legges inn på den neonatale avdelingen på sykehuset, på grunn av mange defekter og sykdommer.
Sønnen overlevde dessverre ikke, men 2 måneder etter tragedien, ringte en av sykepleierne fra sykehuset til paret – og stilte et merkelig spørsmål…
Når Katie var gravid med deres første sønn, Dewey, var prognosen usikker. Allerede ved den første ultralydundersøkelsen ble det klart at noe var galt.
«Legene fortalte oss at han hadde en fortykkelse i nakken og at han hadde klumpfot.» forteller Katie.
Men legene ble mer og mer bekymret. I den 39. uken satte de i gang fødselen.
Babyens hjerteslag ble svakere og svakere, så legene bestemte seg for å gjennomføre et keisersnitt. Og da lille Dewey endelig kom til verden, måtte han umiddelbart fraktes til intensivavdelingen.
De første ukene var lovende, og det var fortsatt håp om at problemene skulle være overkommelige.
«De første to ukene var han bare diagnostisert med diabetes. Men så oppdaget de at kromosom 6 og 10 var brutt av og snudd, men det hadde ikke skjedd samtidig. Han manglet noe genetisk informasjon.» sier Katie.
Og for hver uke som gikk, fant legene nye feil. Tilstanden hans var ustabil., og i september, 132 dager etter fødselen, skulle legene gjøre et enkelt rutineinngrep. Men Dewey var for svak, så hjertet hans stoppet.
Josh og Katie, som lenge hadde drømt om en egen familie, ble helt knust.
Legene advarte paret mot å forsøke å få flere barn, da Deweys tilstand var genetisk. Men under oppholdet på sykehuset, hadde de blitt kjent med en sykepleier – som de snakket med om adopsjon.
«Hun sa at det kanskje var litt tidlig for oss å tenke på det. Det var ikke engang 2 måneder siden Dewey gikk bort, men det var et barn som var klar til å skrives ut av sykehuset. Hun hadde ingen detaljer om barnet, bare at han trengte et nytt hjem og en familie.» forteller Katie.
Noen dager senere fikk hun møte gutten, Braxtel, for første gang.
Braxtler ble født med syke lunger, og hadde aldri sett utsiden av sykehuset. Familien hans var ikke lenger i bildet, og han trengte sårt en familie som kunne ta seg av ham.
«Hans biologiske mor bestemte seg for å adoptere ham bort, da hun innså at hun ikke kunne gi ham alt han trenger. Det var en vanskelig beslutning for henne, men jeg er så takknemlig for at hun tok den. Nå kan jeg gi ham så mye kjærlighet og omsorg jeg bare kan!» sier Katie.
I motsetning til Dewey, ble Braxtels tilstand bedre med tiden. Og selv om han trenger litt ekstra pleie, kunne ikke han eller Josh og Katie vært mer fornøyd.
Det er vanskelig å forestille seg hvor tungt det var for Josh og Katie å miste sin første sønn. Samtidig er det utrolig beundringsverdig at de var i stand til å hjelpe et annet barn, så kort tid etter tragedien. Vi ønsker den lille familien lykke til!