Ordene «jeg beklager» etterfølges sjelden av noe man har lyst til å høre. Da Matt og Jodi Parry hørte disse ordene på sykehuset for seks år siden, fikk de hjertet i halsen.
Det var parets andre fødsel, men de var like spente, nervøse og forventningsfulle som forrige gang. De hadde en sønn fra før, og skulle nå ønske to jenter velkommen til familien. Men lykken ble fort til angst på fødestuen.
En av legene kalte paret inn på et lite rom, og sa to ord som fikk hele verden til å rase sammen for paret: «Jeg beklager…»
Legen fortalte Matt og Jodi at døtrene deres hadde blitt diagnostisert med Down syndrom.
Men måten legen annonserte det på var langt fra profesjonell. Jodi forteller at han fikk diagnosen til å virke som en dødsdom.
Tvillingjentene ble født seks uker for tidlig og måtte derfor bli på sykehuset en stund etter fødselen.
Paret ble fortalt at sannsynligheten for å få eneggede tvillinger med Down syndrom er 1:1 million.
Men de små jentene ble født med noen misdannelser. Den ene jenta var døv på ett øre, og den andre hadde et hull i hjertet.
Dette er ikke noe man forventer å høre om sine nyfødte barn. Det endret helt på Matt og Jodis planer.
Dessverre var det ingen som hjalp foreldrene, verken med veiledning eller informasjon om Down syndrom. Ingen fortalte paret at familien deres kunne være lykkelig og leve som alle andre.
Derfor var Matt og Jodi veldig engstelig i begynnelsen. De visste ikke om jentene ville kunne lære seg å gå, snakk, eller fullføre skolen.
Familien måtte tråkke sin egen sti og finne ut av det meste selv.
«I dag skjønner jeg ikke hva legen var så trist for, jeg skulle gjerne ha møtt ham i dag og spurt ham.» sier Jodi, og fortsetter:
«Vi hadde ikke byttet Abigail og Isobel for noe som helst i verden. De får oss alle til å smile og le!»
I dag, seks år senere, har jentene vist hvor feil legen, og alle andre fordomsfulle mennesker tok.
Et menneske, syndrom eller ikke, fortjener en sjanse i livet – noe Abigail og Isobel er et godt eksempel på.
Bare se på denne familien – er de ikke fantastiske?