Den 2. juli 1971 dro en 24 år gammel student ved Fresno City College hjem, etter en kveld på en racerbane.
På veien hjem oppdaget han dog en unaturlig glød, og begynte å kjøre mot det han antok var en brann. Etter hvert kom han fram til et hus som sto i full brann, med tre unge jenter stående utenfor i pyjamasen. Det var også en desperat mamma der, som skrek at det fortsatt var et barn i huset.
Politiet hadde nettopp ankommet, men brannvesenet var ikke på plass enda. Den desperate moren, Carol Magee, fortalte politiet og student hvilket rom barnet befant seg i – de hadde ingen tid å miste!
Politiet knuste et vindu og løftet studenten, som var minst og mest smidig, inn i et røykfullt rom, hvor de antok at barnet var.
Studenten fikk raskt øye på babyen, plukket ham opp, og klatret ut igjen. Alt gikk bra, bortsett fra noen kutt han fikk av glassbitene fra vinduet.
Han overleverte babyen til moren, og forsvant kort tid etterpå – like før taket kollapset og hele huset ble svelget av flammene.
Den ungen mannen som reddet babyens liv fortsatte bare å leve livet sitt, og fikk aldri vite noe mer om babyen.
Lokalavisen skrev forholdsvis lite om den forferdelige brannen, men informasjonen var knapp. Men plutselig ble avisen kontaktet av en venn av den heltemodige studenten – som kunne fortelle at etternavnet til den mystiske helten var Freund.
Familien klarte dog ikke å finne sin ukjente helt, så de fikk aldri sagt «takk».
Men når Cyndee Farr-Gutierrez, en av de små jentene som sto på plenen utenfor det brennende huset, skrev om brannen i forbindelse med en skoleoppgave, skjedde det noe.
Hun skrev et takkebrev til den ukjente helten, og sendte det til lokalavisen. Hvis denne Freund fortsatt bodde i området, så var sannsynligheten stor for at han ville se det.
Journalistene i The Fresno Bee bestemte seg for å følge opp saken, og hjelpe Cyndee å finne mannen som reddet lillebrorens liv i 1971. Og de lyktes til slutt.
På slutten av fjoråret besøkte hun og søstrene for første gang Rick Freund, og kunne endelig uttrykke sin takknemlighet.
Det var først i dette møtet at Freund fikk vite at barnet han hadde reddet var en gutt, Robert «Bobby» Magee. Bobby er nå 47 år gammel, bor et lite stykke utenfor Fresno, og jobber som snekker.
Bobby har også et lite gresskarjorde i Fresno, hvor han er sesongmessig. Da hjelper han også til på en lokal blodgiverorganisasjon.
«Vi legger mye blod, svette og tårer i arbeidet vårt, og jeg antar at det jeg er mest stolt av, er at vi hvert år drar ned dit og redder liv.» sier Bobby om blodgiverorganisasjonens – som har samlet inn 18.000 donasjoner iløpet av de siste 18 årene.
Kort tid etter at Bobbys søstre hadde besøkt Freund, møtte også Bobby og resten av familien ham, på en restaurant. Bobby fikk vite at Freund tjenestegjorde som militærpoliti, og at han eide et lastebilforetak.
Dessverre fikk Bobbys mor aldri møtt Freund, da hun døde i 2003. Hun hadde imidlertid skrevet sitt eget takkebrev – fra Bobbys perspektiv – sin Freund fikk lese lenge etter hendelsen.
«Du tok meg til sikkerhet og forsvant før mine foreldre rakk å uttrykke sin takknemlighet. Helter vil kanskje ikke takkes.
En takk er for lite for å kompensere for at du reddet livet mitt. Men jeg vet at mamma og pappa kommer til å gjøre sitt beste for å lære meg hva som er rett og galt, og for å gjøre akkurat som du gjorde.
Du så hva som måtte gjøres, og du gjorde det. Vi kommer aldri til å glemme deg.
Hilsen Bobby». skrev Carol.
Hendelsen satte sine spor i Bobby, selv om han bare var en liten baby da huset sto i fyr og flammer. Kanskje var det Freund som inspirerte Bobby til å begynne med livreddende arbeid?
Men for Rick var det ikke den første gangen han ble stemplet som en helt. Faktisk har han reddet en annen mann med Heimlich manøveren, og også reddet en mann med hjerte- og lungeredning. Noen år senere reddet han også livet til en hund, som fikk hjertestans da de var på jakt.
Rick har mottatt flere priser for heltemodige innsatser.
«Du ser noe og puster dypt inn. Så innser du at ingen andre kommer til å hjelpe. Da tar du saken i egne hender, og gjør det!» sier han.
Hver gang vi befinner oss i en situasjon hvor noen trenger vår hjelp, står vi overfor et valg – gripe inn, eller bare stå og se på?
På den sommernatten i 1971 så en ung mann at en småbarnsfamilie var i desperat nød. Han visste at hvis han kunne hjelpe, så måtte han det – noe han gjorde, og reddet livet til en liten gutt.