Det rike paret gjør narr av fembarnsmoren på butikken. Men da reagerer denne fremmede kvinnen!

772

Lindsay Rae stod i kø på supermarkedet, etter en lang og travel dag. Det var trangt, folk var irritert, og det var mange barn i køen. Ikke noe uvanlig syn.

Kvinnen som sto foran Lindsay hadde hendene fulle. Hun prøvde å få sine fem barn til å oppføre seg, men til ingen nytte. Barna var rastløse, og mammaen så sliten og overveldet ut.

Plutselig hørte Lindsay at paret bak henne i køen begynte å snakke om kvinnen foran. Paret var velkledd og åpenbart velstående, og snakket nedlatende om fembarnsmoren:

«Hvor mange forskjellige fedre tror du barna har?»
«Hun klarer ikke engang å kle de for været.»
«Bare vent, snart tar hun fram rabattkupongene.»

Lindsay ble rasende av det hun hørte, men hadde nok med å passe på sin egen 3-åring, som heller ikke var særlig begeistret for å stå i kø. Men så begynte paret bak henne å snakke om de forskjellige hudfargene til familien foran.

Hun så nærmere og oppdaget at 2 av de 5 barna var lik moren, med blondt hår og varmt vintertøy på seg. De andre 3 barna hadde mørkt hår og mørkere hud. Ansiktene deres var triste, klærne tynne, og på føttene hadde de bare sandaler. Lindsay så at moren kjøpte varme barneklær.

Kvinnen brukte faktisk kuponger til å betale, og så ikke ut til å vite hvordan de skulle brukes riktig ved kassen.

Da hørte Lindsay igjen folkene bak seg, denne gangen ganske høyt:

«Dette er det skattepengene våre går til.»

Lindsay hadde sett og hørt nok. Hun ga paret et stygt blikk, og snudde seg mot kvinnen og spurte om hun trengte hjelp.

«Fosterbarn eller adoptert?» spurte Lindsay.

«Jeg har 9 barn selv, og bare 2 av de er mine egne. Jeg forstå deg veldig godt, vær så snill, la meg hjelpe deg.»

Kvinnen smilte litt flaut.

«Jeg er ny fostermor. Jeg bruker disse kupongene for første gang. Barna kom til meg for 3 dager siden, og skal bli en stund. Vi har fått mat, men barna trenger varme klær, og lønnen min har ikke kommet enda.»

Lindsay så på barna, fortalte kvinnen hvor vakre de var, og hvor bra det var at de hadde hverandre. Deretter viste hun henne hvordan hun skulle bruke kupongene.

Hun ga kvinnen en klem, og forsikret henne om at hun ville klare det. Det uhyggelige paret bak gryntet i forakt.

Så snart kvinnen og de 5 barna var ute av syne, fortalte Lindsay det arrogante paret hva hun mente:

«Disse barna? De kan ikke lenger bo med foreldrene sine. Klærne de har på seg er mest sannsynlig de eneste de har igjen. Denne kvinnen? Hun har åpnet huset sitt for barn som ikke lenger har trygge hjem. Rabattkupongene hjelper noen som allerede har 2 barn, med å mate 3 barn til. Det finnes ikke nok mennesker som henne i verden. Og uansett om alle barna hadde vært hennes, og de alle hadde forskjellige fedre, fortjener ingen barn i verden å verken sulte eller fryse. Unnskyld meg, men oppførselen deres? Rett og slett forferdelig!»

Paret ble helt stille, og flyttet seg til en annen kasse. Kassereren smilte til Lindsay, og sa:

«Jeg er selv en enslig mor som får sosial stønad. Det du sa? Fantastisk!»

Lindsay beklaget for utbruddet, og ønsket kassereren en fin kveld.

Da hun kom hjem skrev hun om hendelsen på Facebook-siden sin, og innlegget spredte seg i en enorm fart.

Vi trenger flere folk som kvinnen med de 5 barna, men vi trenger også flere som Lindsay – som tør å stå opp for andre, og si ifra når noen gjør noe galt.

Del gjerne historien med vennene dine på Facebook!