Brødrene Mylan og Mason, som er bare 5 og 8 år gamle, ligger sammen på et teppe på en mild høstdag. Men det er ikke det fine været som er årsaken.
Guttene besøker graven til faren sin for første gang – og når moren tar frem kameraet, skjer det noe helt utrolig.
Alfred «Fred» Brazel, brødrenes far, var bare 37 år gammel da han tapte kampen mot kreft. Og døden slo raskt til. Bare 5 måneder etter at han fikk diagnosen, døde han.
Kampen mot sykdommen ble en kamp for hele familien. Guttene skjønte alvoret og var ved farens side hele tiden. De var med på alle undersøkelsene på sykehuset, og stilte alltid legene vanskelige spørsmål.
Selv om guttene håndterte situasjonen bra, forsøkte Alfred og hans kone Kait å beskytte sine sønners uskyldige hjerter fra sorg den korte tiden de hadde igjen sammen.
«Vi snakket ikke om døden som en trist ting. Som en familie fortsatte vi å leve livet fullt ut, i hvert øyeblikk.» sier Kait.
Til tross for at familien kjempet hardt, kunne ikke Alfreds liv reddes.
Sønnene Mylan og Mason lengtet etter å snakke med faren igjen. De ville ha et tegn, og kjenne hans nærvær. Vel fremme ved gravstenen, fortalte Mason om sine svømmekonkurranser, mens lillebror Mylan snakket om sitt seneste Halloween-selskap. Men det skjedde noe mer. 5 år gamle Mylan sa at han kunne «kjenne» pappaen.
Akkurat i det familien skulle forlate kirkegården, sier Mylan at han har en ting igjen å gjøre.
Han går bort til gravstenen, og gir den en stor klem!
Storebror Mason hadde også kjent et spesielt bånd til faren.
«Mason minner mye om faren sin, og nå lærer han lillebroren sin alt Alfred har lært ham.» sier Kait.
Å miste familie, slekt eller venner er den verste følelsen som finnes, men vi må aldri glemme å la de leve videre i våre hjerter.