For 70 år siden, sto Isabell og Preble Staver ved alteret og lovet å elske og ære hverandre, i gode og onde dager. Et løfte det amerikanske paret aldri brøt.
Da de to møttes for 7 tiår siden, blomstret kjærligheten fra første øyeblikk. Men andre verdenskrig var i ferd med å bryte ut.
Isabell søkte seg jobb som sykepleier, mens Preble kjempet i front i militæret. Etter å ha vært mye borte fra hverandre, kunne de endelig gifte seg 5 måneder etter at krigen endte. De fikk 5 barn sammen, og skapte seg et vakkert hjem.
Men når Isabell i 2013 ble syk med demens, flyttet hun og Preble sammen inn på et overvåket omsorgshjem. For Preble var det ekstremt vanskelig å se sin elskede kone i denne tilstanden.
«Noen ganger ble han veldig frustrert når hun ikke kjente ham igjen.» forteller en venn av familien. «Men hvis hun kjente han igjen, strålte han som en sol.»
Til sin 96. fødselsdag hadde Preble bare ett ønske: å få sove ved siden av sin kjære Isabell en siste gang.
Sykepleierne hjalp ham gladelig med å få oppfylt ønsket. De trillet Prebles seng inn på Isabells rom, og parkerte ham rett ved siden av henne.
«De snakket ikke engang. De bare holdt hverandre i hendene og sovnet.» forteller datteren Laurie Clinton.
Noen dager senere begynte familien å forberede seg på å ta farvel med Isabell – og Preble holdt henne i hånden helt til hun tok sitt siste åndedrag. Og bare 14 timer senere sovnet han stille og rolig inn selv.
«Mamma og pappa var virkelig der for hverandre hele livet. Selv når livet blir tøft må man holde sammen.» sier Laurie.
Det kan virke som at Preble ikke hadde noe ønske om å leve videre uten sin kjære kone. Til syvende og sist var det bare døden som kunne skille dem – men Preble fulgte etter, like bak Isabell.