Josh og Katie Butler hadde lenge drømt om å ha en stor familie. Og med stor mener jeg STOR.
En dag fant Katie en ønskeliste Josh hadde skrevet, hvor han skrev at han ønsket seg 13 barn. Paret bestemte seg til slutt for at de skulle få 2 barn sammen, og adoptere 2 barn.
Men de hadde ingen anelse om at universet hadde helt andre planer for dem.,
Da paret fant ut at de ventet barn ble de overlykkelige. De bestemte seg for å kalle sin første sønn Dewey, og planla alt til det nye familiemedlemmets ankomst.
Men bare 20 uker ut i svangerskapet, tok ting en skremmende vending.
«Vi dro til legen, og de fortalte at det var en fortykkelse av barnets nakke, og at han hadde klumpføtter.» sier Katie.
«Det var et tegn på at alt ikke var som det skulle.»
Både Katie og Josh fikk en stor klump i magen av nyhetene fra legene.
«De kunne ikke se så mye på ultralyden og det så kanskje bare ut som om han ville bli født veldig liten. Men etter hvert som Dewey vokste, ble det verre og verre.»
Etter 39 uker måtte legene gjennomføre akutt keisersnitt. Katie fikk holde sønnen i et lite sekund, før han ble hastet avgårde til intensivavdelingen.
Legene fortalte paret at sønnen ble født med klumpføtter og misdannelse i halsen som forventet, men at tilstanden var langt verre enn de hadde sett for seg.
«I løpet av de første 2 ukene fikk han bare en diagnose av legene: diabetes. Men så oppdaget de at kromosom 6 og 10 hadde byttet plass. I bunn og grunn hadde han flere genetiske og kromosomale abnormiteter.» sier Katie.
Da Dewey kom tilbake til sykehuset for en undersøkelse, tok det hele dessverre en ny, mørk vending. Dewey hadde akutt behov for en hjerteoperasjon, men dessverre døde gutten – bare 4 måneder gammel.
Katie og Josh ble helt knust av sorgen.
Dagene og månedene gikk, men Katie var fortsatt lammet av de mørke tankene. Hun kunne ikke forstå at hun hadde mistet barnet sitt. Nå var det bare et stort hull i hjertet hennes.
Men skjebnen skulle forandre livene deres, nok en gang. Denne gangen for alltid.
«Mens vi var på sykehuset, ble vi gode venner med alle de fantastiske sykepleierne der.» forteller Katie.
«Vi var nå helt av tanken på å få egne barn, fordi Deweys tilstand viste seg å være arvelig. Vi snakket med ulike sykepleiere om adopsjon. En onsdag i november, ba jeg til Gud, jeg gråt og spurte om jeg kunne få barn. Vi hadde så mye kjærlighet. Vi elsket Dewey så høyt, men nå var han i himmelen… Jeg trengte flere barn å elske.»
Det viste seg at en baby ved navn Braxtel ble født på sykehuset samme uke som Dewey. Braxtel hadde aldri kommet seg hjem fra sykehuset. Han hadde alvorlige pusteproblemer, men var på bedringens vei.
Dessuten hadde han verken foreldre eller et hjem.
En av sykepleiere Katie hadde blitt kjent med, tenkte umiddelbart på henne da Braxtels situasjon ble mer akutt.
De spurte om Katie og Josh var interessert i å adoptere, og paret bestemte seg for å møte Braxtel noen dager senere.
«Som vår Dewey, lå Brax i en respirator og hadde masse slanger og tuber overalt. Når legene gikk gjennom tilstanden hans, så vi på hverandre og nikket. «Vi klarer dette». Når det gjelder vår sønn, var det ingen sjanse for at tilstanden kunne bli bedre. Men for Brax var det håp.» forklarer Katie.
Braxtels biologiske foreldre kunne ikke ta vare på ham, og hadde ikke råd til alle de medisinske utgiftene.
«Hans biologiske mor bestemte seg for å adoptere ham bort fordi hun skjønte at hun ikke kunne gi ham den omsorgen han trengte.» sier Katie.
«Det er ingen enkel beslutning. Men jeg er så takknemlig for at hun gjorde det, slik at vi nå kan elske ham og ta vare på ham.» fortsetter hun.
Paret kunne ikke vært lykkeligere, og de sier at ekteskapet deres har blitt mye sterkere etter alt de har vært gjennom.
Få med deg hele historien i videoen nedenfor.
Del gjerne artikkelen med vennene dine på Facebook!