Da Jean og George først møtte hverandre i 1941, var 2. verdenskrig i full sing. George Spear var utstasjonert som soldat i London. Den unge kanadiske soldaten ville bare koble av en kveld, så han dro til en dansehall – hvor han møtte Jean.
Han kommer aldri til å glemme den røde kjolen hun hadde på seg:
«Det var det for meg. Jeg har ikke sluppet henne ut av syne siden.» sier han.
Jean ble også umiddelbart forelsket:
«Vi danset hele natten lang.» forteller hun.
George var bare 21 år gammel, og Jean var 18. De usikre tilstandene i verden bidro til den raske utviklingen i forholdet deres, da ingen visste hva fremtiden ville bringe. Hvert øyeblikk måtte derfor nytes til det fulle.
George, til tross for sin unge alder, var allerede sersjant og Jean jobbet i brannvesenet, da avisen hun ønsket å jobbe i ble ødelagt av et bombeangrep.
De visste at de var ment for hverandre og ville ikke kaste bort tid. Derfor giftet de seg allerede i 1942. Bryllupet var ganske improvisert. Jeans kjole ble lånt fra den lokale slakterens datter, men det betydde ingenting for paret. De ville bare være sammen.
Men kort tid etter bryllupet, ble veiene deres separert. George ble sendt hjem til Canada – men han hadde i all hemmelighet gjort en avtale med Røde Kors, om å la Jean komme til ham.
I 1944 fikk hun nyheten, og hun fikk beskjed om at hun hadde 1 time på å pakke. Samme ettermiddag var hun ombord på et skip i retning Canada. Hun rakk ikke engang å si farvel til familien sin.
Da skipet ankom Ottawa midt i en snøstorm, stod George på havnen og ventet på henne.
Jean tenkte ikke engang på å gjøre seg komfortabel i det nye landet sitt. Så fort hun ankom, begynte hun å organisere donasjoner av mat fra kanadiske familier, til befolkningen hjemme i London, som led av matmangel som følge av krigen.
Da krigen endte i 1945, fortsatte Jean og George å jobbe. De jobbet med og for overlevende britiske soldater og slektningene deres.
De levde et langt og lykkelig liv sammen, og nøt hverandres selskap hver eneste dag. I 2011 ble de invitert av selveste Prince William, for å få annerkjennelse for det frivillige arbeidet de hadde gjort.
Den 22. august 2014 feiret paret sin 72. bryllupsdag ute i hagen sin. George skar kaken med sin gamle bajonett, og spilte sangen «You are my sunshine» på munnspillet sitt.
Det var ingen tvil om at de to var like forelsket som de var da de først møttes.
Den 15. september i år endte Jean og Georges reise. De sovnet stille og fredelig inn, og døde på samme dag.
For en fantastisk, livslang kjærlighetshistorie. De fant hverandre, visste at de var en perfekt match, og slapp aldri taket.