En 61 år gammel mann dro til en restaurant for å feire bursdagen sin sammen med familien. Det var iallefall tanken.
Han møtte opp tidlig for å gjøre alt klart. Han satte fram tallerkener, plasserte kaken midt på bordet, dekorerte litt, og la ut partyhatter til gjestene. Så satte han seg ned og ventet. Og ventet. Men ingen kom.
De andre gjestene i restauranten begynte å lure på hva som foregikk.
Når mannens mobiltelefon plutselig begynte å vibrere og pipe, leste han tekstmeldingen – åpenbart veldig forventningsfull.
Men etter å ha lest meldingen, kunne man se skuffelsen spre seg over ansiktet hans. Det var helt klart at han fikk dårlige nyheter – og det viste seg at gjestene ikke kunne komme.
Men istedet for å gi opp og dra hjem, reiste mannen seg opp og sa høyt:
«Beklager, men kan jeg få oppmerksomheten deres i et lite øyeblikk? Jeg har bursdag i dag. Jeg er 61 år gammel, og ønsket å feire denne dagen med familien min. Jeg har ventet på barna og barnebarna mine, men ingen har kommet.»
Han var åpenbart skuffet og trist – han måtte han en pustepause før han fortsatte:
«Den som vil kan komme og sitte med meg, og feire bursdagen min med meg. Jeg vil også være evig takknemlig for en aldri så liten bursdagssang.»
Så satte han seg ned. Men før han visste ordet av det, begynte flere av gjestene å bevege seg mot mannens bord – og festen kunne endelig begynne!
«Bursdagsbarnet fikk sangen sin og masse kos og klem» sier Patty Rodriguez, en av gjestene.
Hans egen familie hadde sviktet han på denne viktige dagen, men heldigvis var han omgitt av vennlige fremmede, som sørget for at han fikk den feiringen han fortjente.
Når jeg leser denne historien, forstår jeg at mange mennesker er redd for å bli gamle. Noen ganger er vi veldig dårlige til å ta vare på våre eldre. Vi glemmer dem i vår egen selvsentrerte verden.
Mange gamle dør alene og bitre over hvordan livet de siste årene var. Jeg håper denne historien kan hjelpe mange å huske sine nære og kjære, fordi de fortjener vår respekt og kjærlighet.