25-åringen Rosanna Maidana fra Santa Fe i Argentina ble mamma da hun var bare 22 år gammel. Hun elsker sine sønner Renzo og Tomy, som er 2 og 3 år gamle – men en dag skulle alt forandre seg.
Rosanna var ute og lekte med barna på en eng, da Renzo plutselig forsvant. Han løp rett bort til noen ville hester, men en av hestene ble skremt, og påførte gutten en alvorlig hodeskade.
Rosanna tok han med seg til nærmeste sykehus. Skaden var så alvorlig at han måtte holdes i live av en respirator de første dagene.
Den unge mammaen var på sykehuset hele tiden, og det var der hun falt for en annet gutt – som også kjempet for livet: Axel Figueroa. Axel lider av en nevrologisk lidelse, og var ikke ønsket av sine hjerteløse foreldre.
Axel hadde blitt mishandlet gjentatte ganger av sine biologiske foreldre. Den unge kvinnen ble dypt rørt av historien om gutten, og ønsket å hjelpe han å få et bedre liv.
«Etter at jeg møtte ham for første gang, klarte ikke å slutte å tenke på ham. Jeg ønsket å ta ham med hjem. Jeg forstår bare ikke hvordan foreldrene hans kunne gjøre noe slikt.» sier hun.
«Da jeg badet ham for første gang, oppdaget jeg at han har en stor bulk i hodet.» forteller hun videre.
Til tross for sin unge alder, og at hun allerede hadde to sønner, ville Rosanna adoptere Axel. Hun spurte også foreldrene sine om hjelp før hun sendte en søknad om adopsjon, da hun skjønte at det ville være en stor oppgave å være enslig mor til tre.
Men et knapt år senere, fikk Rosanna forferdelige nyheter: hennes elskede sønn Renzo døde.
«Da jeg begynte å føle meg bedre, skjønte jeg at det var et annet barn som ventet på et nytt hjem.» sier hun. Og fra det øyeblikket brukte hun all sin energi på å gjennomføre adopsjonen.
I august 2014 ble søknaden innvilget, og hun kunne ta med seg Axel hjem.
Siden har Rosanna, Tomy og Axel levd lykkelig sammen – men Renzo vil alltid være til stede også, i familiens minner.
Rosanna har vist enorm medfølelse og at hun har et stort, varmt hjerte. Men dessverre er det fortsatt mange barn som må vokse opp uten kjærlighet fra sine foreldre. Alle barn fortjener kjærlighet og hengivenhet, uavhengig av om de er funksjonshemmet eller ikke. Forhåpentligvis vil flere mennesker følge Rosannas eksempel.