Alle som har opplevd å miste et barn vet at sorgen ikke kan beskrives, og at man sitter igjen med et stort tomrom inni seg. Valerie Watts opplevde dette, og hadde i tillegg nå et tomt barnerom, og en barneseng hun ikke trengte lenger.
Valerie var gravid i niende måned og gledet seg enormt til å få treffe sønnen sin for første gang. Hun hadde forberedt alt av klær og barneting til gutten sin hjemme. Men plutselig kjente hun ikke at gutten beveget seg i magen hennes lenger. Hun hastet til sykehuset, men det var for sent. Sønnen hadde plutselig dødd, og livet sto ikke til å redde.
Englemammaen var helt knust etter hendelsen, og kom hjem til alle påminnelsene om sønnen hun aldri skulle få se vokse opp. Etter en svært vanskelig tid, klarte til slutt vennene og familien hennes å overbevise henne om å selge tingene hans.
Motvillig sa hun ja til dette, og lagde et lite loppemarked. Det var da Gerard og kona hans kom innom. Den eldre mannen tenkte ikke noe spesielt over hvorfor mammaen solgte alle barneklærne og -tingene, men så seg fort ut barnesengen og spurte hvor mye den kostet.
Da fikk Valerie plutselig en klump i halsen, og hadde ikke lyst til å selge den likevel. Men Gerard presset på, og fikk til slutt kjøpe den. Han visste jo ikke hva den betydde for henne, og trodde kanskje logisk nok at barnet hennes hadde vokst fra den. I virkeligheten var sengen det eneste hun følte hun hadde igjen av sønnen sin.
Men mens Gerard tok sengen med til bilen, spurte kona hans Valerie om hvor gammel sønnen hennes var nå. Hun ble fryktelig lei seg når hun fikk høre at sønnen var død, og at alt hun solgte var ubrukt.
I bilen på vei hjem fortalte kona Gerard hva mammaen hadde sagt, og han bestemte seg øyeblikkelig for hva som måtte gjøres:
«Vi bestemte oss for at denne sengen måtte tilbake,» forteller han til nyhetskanalen Fox9.
Men de følte også at sengen ikke kunne bli værende som den var hos Valerie for alltid. Da ville den bare være en smertefull påminnelse om sønnen som aldri fikk sove i den. Gerard hadde arbeidet som snekker i flere år, og bestemte seg for å forvandle sengen til en vakker stol.
En uke senere banket det på døren til Valerie igjen. Der står Gerard med stolen, og når hun skjønner hva han har gjort strømmer tårene på. Sengen hadde blitt forvandlet fra en vond påminnelse om tap og savn, til et bevis på menneskers godhet og omtanke. Stolen fikk øyeblikkelig hedersplassen i huset, og englemammaen forteller: «Dette er helt fantastisk. Det finnes virkelig gode mennesker der ute, og dette er et bevis på akkurat det.»
Så fantastisk gjort! SE videoen nedenfor, og DEL denne artikkelen med vennene dine på Facebook hvis du også synes det!