En dag våknet australske Maddie Ritchie med en gul kul på bekkenet. Kulen vokste seg større og større, og ble etterhvert mer gul – og lilla.
Hun var bare 17 år gammel, og like før hennes 12. skoleavslutning, oppsto det alvorlige komplikasjoner. Hun fikk problemer med å puste, led av urin og fekal inkontinens, og kunne knapt gå i trapper. Hun følte seg maktesløs.
På sykehuset ble årsaken avdekket: En sjelden type kreft hadde dannet seg nær bekkenet. Svulsten var på størrelse med en tennisball. Legene ga Maddie 4 prosent sannsynlighet til å overleve – i mer enn 3 måneder.
Iløpet av den første måneden etter diagnosen, var tenåringen livredd for at hun ikke ville våkne neste dag. For å takle stresset, begynte hun å meditere, og tenke positiv. Hun forestilte seg at kroppen angrep svulsten.
«Etter ca 10 uker med intensiv cellegiftbehandling, fikk jeg strålebehandling. Jeg kunne kjenne at kreften ble mindre. Kulen krympet. En massiv vekt ble løftet av skuldrene mine – døden var ikke like rundt hjørnet lenger. Ihvertfall ikke for øyeblikket. Det var ubeskrivelig.» sier hun
Men hun var ikke i mål ennå. Lange måneder med intensiv og smertefull behandling ventet. Maddy får frysninger når hun tenker tilbake på den grusomme perioden:
«Jeg hadde tredjegrads forbrenning på den nedre delen av bekkenet. Nyrene mine holdt på å svikte, og jeg var våken bare 3 timer om dagen. Resten av dagen var jeg utslått av morfin og sterke smertestillende. I løpet av behandlingen ønsket jeg minst 10 ganger at jeg skulle dø.»
Men Maddy var sterkere enn legene først hadde antatt: Hun beseiret kreften, selv om hun var helt slått ut etter kampen. Hun kollapset; Hun visste ikke hvor livet skulle gå videre. I tillegg sviktet en av eggstokkene hennes som følge av kreftbehandlingen, slik at hun kanskje ikke kan få barn lenger.
Likevel er hun optimistisk. Hun har fått en ny sjanse, og vil utnytte den til det fulle. Kampen mot kreften har gitt henne verdifull lærdom og gjort henne sterkere enn noensinne.
«Hvis du opplever så mye forferdelig, virker livet mer fantastisk. Det forandrer deg. Du kan se negativt på det, men jeg valgte å se på den positive siden. Man finner viljestyrke og håp i seg selv, selv om det virker som det ikke er noe lys i enden av tunnelen.»
Maddy er et prakteksempel på hvordan man bør takle grusomme situasjoner. Hun slet og slet, men mistet ikke håpet – og hun ble belønnet med en nye sjanse. Å se negativt på en forferdelig situasjon gjør den bare verre.