Lionel Lepezel har levd hele sitt liv i den lille franske landsbyen Charny-sur-Meuse. Han kjenner hvert hjørne av nærområdet sitt, og liker å gå lange spaserturer gjennom tette skoger, hvor han ofte plukker sopp på høsten.
Området han bor i ligger nært feltene der et av de blodigste og verste slagene av første verdenskrig utspilte seg: Slaget ved Verdun.
Når Lionel en dag var på utkikk etter sopp, så han plutselig noe som glitrer. Han bøyde seg ned og plukket opp det lille objektet.
Først trodde han bare det var en enkel gullring. Men på innsiden var «Martha et Leonce, 18/07/14» gravert – det er helt klart en giftering. Lionel ble sjokkert. Ringen er fra 1914, bare to uker før første verdenskrig startet.
Lionel var fast bestemt på å returnere ringen til den rettmessige eieren. Men hvordan skulle han finne ham, eller etterkommerne, etter så lang tid? Han spurte sin venn Cedric om hjelp. Han jobber som lærer, og søkte gjennom alle dokumentene han kunne finne fra 1. verdenskrig – men det viste seg at 1200 unge menn døde i Verdun-området i perioden 1914-1918. Hvordan skulle han finne den riktige Leonce?
I årevis lette de gjennom endeløse arkiv, men de fant aldri mannen de lette etter. 10 år gikk, og Lionel og Cedric ga opp søket.
Mot slutten av 2016, fikk Lionel en uventet telefon. Det var Cedric. Han forteller at han kanskje har funnet noe. Arkivene med soldatene identifikasjonsnummer har nå blitt tilgjengelig igjen.
De to vennene gjenopptar søket. Til slutt fant de en ung mann ved navn Achille Leonce Bourrelly. Han døde i 1916 – ikke langt unna der ringen ble funnet.
Etter alle disse årene hadde de endelig en ledetråd. Lionel greide å få tak i to telefonnummer til mulige etterkommere. Etter at det første nummeret viste seg å være feil, la Lionel igjen en beskjed til den andre personen; Alain Bourrelly.
Alain hørte beskjeden, og spurte familien sin om noen av slektningene deres døde i Verdun på den tiden. Han ringte umiddelbart tilbake og fortalte Lionel hele historien.
«Han fortalte meg at han hadde funnet gifteringen til bestefaren min, og at jeg kunne komme og hente den hvis jeg ville.» sier Alain.
«Jeg fikk ikke sove. Jeg visste at faren min aldri ble kjent med faren sin, og moren hans måtte bygge opp livet sitt på nytt etter krigen, og vi snakker sjelden om det.»
Han lette gjennom familiens gamle dokumenter, og fant vigselsattest til besteforeldrene sine, samt Leonces dødsattest. Alain og familien bestemte seg da for å møte Lionel og Cedric. De ventet til høsten, for å se Verdun på samme årstid som Leonce hadde gjort. Sammen gikk de alle ut i feltet, der slaget hadde funnet sted i 1916.
Atmosfæren av stedet, og kunnskapen om den grusomme skjebnen til så mange mennesker, er vanskelig å svelge.
«Når du ser det, får du en klump i halsen. Bestefaren min døde i et område mellom to landsbyer som hadde blitt helt ødelagt av krigen.»
Den 15. desember 1916, etter en iskald natt og en snødekket morgen, gjorde franskmennene seg klare til angrep – men tyskerne var forberedt. Leonce Bourrelly ble drept av en granat. Soldatene Albert Comproux og Emilie Bourbon fant ham død. I de offisielle dokumentene sto det at Leonce Bourrelly «døde for Frankrike i La Côte du Poivre, 15. desember 1916 klokken 10:10»
Alain fikk aldri møte bestefaren sin. Men å få gifteringen hans fra en fremmed mann, 100 år etter at han døde, gjorde mannen som tidligere bare var en navn for han,
Lionel og Cedrics iherdige søke gjorde det mulig for Alain å bli litt kjent med bestefaren sin – et århundre etter at han døde. Historien er veldig trist, men samtidig vakker.
Del gjerne denne artikkelen med dine venner på Facebook!