Når Julia Derbyshire bare var 4 år gammel flyttet hun til USA med foreldrene og trodde alt var perfekt. Men lykken tok snart slutt når foreldrene skilte seg, og faren dro tilbake til Storbritannia.
Hun fortsatte å bo med moren i USA, gikk på skole og fikk flere venner. Men når hun var 12 år stolte hun på feil person. Hun fortalte en venn om sine innerste tanker og følelser, og vennen hennes fortalte det hjerteløst videre til alle klassekameratene deres. Dette førte til at Julia ble utsatt for fysisk og verbal mobbing. Hver eneste dag ble hun mobbet på skolen, og selv ikke hjemmet hennes var trygt, ettersom at mobberne fortsatte mobbingen på sosiale medier.
I et siste desperat forsøk på å få slutt på mobbingen, bestemte foreldrene seg for å sende henne til faren, Adrian, i Storbritannia. To år med grusom mobbing hadde satt sine spor i Julia, men foreldrene håpet at en ny start på et annet kontinent kunne hjelpe henne.
Men det var langt ifra over for den nydelige jenta.
Klassekameratene gav ikke opp, og intensiverte mobbingen på sosiale medier. Hun fikk aldri et øyeblikk med fred, og hun begynte å snakke med en gruppe unge mennesker på nettet som diskuterte selvmord.
Så, en kveld når Adrian kom hjem fra jobb gikk han rett inn i sitt verste mareritt. Julia hadde prøvd å henge seg selv.
Faren reagerte øyeblikkelig: Han ringte til en sykebil, og satte igang med gjenopplivningen av sin kjære datter.
Sykebilen kom, og på sykehuset gjorde legene alt i sin makt for å redde tenåringen. Men etter fem dager måtte legene overlevere den verste beskjeden som kan gis til en far: Det finnes ikke lenger håp for datteren din.
Adrian måtte deretter ta den vanskeligste avgjørelsen i sitt liv. Han måtte godkjenne at legene skrudde av maskinene som holdt Julia kunstig i live.
Etter at maskinene var skrudd av satt han ved sin datters side gjennom hennes siste minutter på jorden. Han tok noen bilder av henne. Hun ble bare 16 år.
To år senere bestemmer han seg for å publisere bildene på nettet.
«Jeg tok disse bildene rett før Julia døde. Men jeg klarte ikke å se på dem. Jeg ville aldri se dem igjen, og jeg vil egentlig ikke se dem i dag,» sier Adrian. «Det er utrolig vanskelig for meg å publisere disse bildene. Når jeg ser dem strømmer minnene tilbake igjen. Jeg føler meg kvalm når jeg ser dem.»
Men grunnen til at han publiserte bildene er svært viktig: Han gjorde det for å trekke oppmerksomhet til en kampanje som vil rette oppmerksomheten til folk mot grusomhetene ved nettmobbing. Målet med kampanjen er å forhindre flere dødsfall.
«Istedenfor å feire Julias 18 årsdag i dag, la jeg blomster på graven hennes,» forteller Adrian.
Etter at han publiserte bildene har Adrian fått støtte fra alle sider. «Reaksjonene var helt overveldende. Familier som også hadde mistet barna sine takket meg for åpenheten,» sier han.
Julias tragiske historie er bare ett eksempel på hvor knusende nettmobbing kan være. Mobbingen rev en fantastisk ung jente fra livet og familien sin så altfor tidlig, og familien sitter igjen med en bunnløs sorg.
Hjelp faren hennes spre oppmerksomhet rundt saken ved å dele denne artikkelen videre med vennene dine på Facebook.