Emma og Justin Cotillard fra Storbritannia var nygift, og det lykkelige paret la ut på bryllupsreisen sin.
Men ikke engang i sine verste mareritt kunne de forestille seg hvor skrekkelig begynnelsen på reisen skulle bli.
En morgen på bryllupsreisen, ble Justin vettskremt av kona.
«Han våknet og skrek at jeg skulle forlate rommet.» sier Emma. Hun var 7 måneder gravid, og skjønte ingen ting av ektemannens uforklarlige oppførsel. Men da hun spurte ham om årsaken bak utbruddet, fikk hun et forferdelig svar…
«Han husket ikke at jeg var gravid i syvende måned, med vårt første barn.» forteller Emma. «Han trodde jeg var en fremmed.»
Paret måtte avslutte bryllupsreisen tidligere enn planlagt, og reise hjem til England. En MR-undersøkelse avslørte at Justin led av den mest aggressive og dødelige formen for hjernesvulst. Det var en uhelbredelig glioblastom. Med kirurgi, cellegift og laserbehandling, ble Justins levetid estimert til to år.
Diagnosen kom som et sjokk, og den fysiske påkjennelsen førte til at Emma fødte datteren deres, lille Mia, 5 uker for tidlig – men hun var frisk. På samme dag, 17. august 2015, begynte Justin med radioterapi. I begynnelsen kunne han bare se sin nyfødte datter i helgene.
Etter 4 måneder viste en ny undersøkelse at Justins svulst hadde vokst igjen, og allerede begynt å spre seg. Det var den mest aggressive svulsten legene hadde sett det siste tiåret. Allerede i oktober 2015 virket det som slutten nærmet seg. Emma husker en samtale hun hadde med en av Justins leger:
«De sa at mannen min hadde to uker igjen å leve.»
Men mot alle odds, levde Justin i 7 måneder til. Han feiret sin 30. bursdag, og jul sammen med familien. Til slutt ble han innlagt på sykehuset, og de ansatte var overbevist om at enden var nær. Men Justin hadde ikke tenkt å dø enda. Det virket som om han ventet på noe – og Emma kunne allerede gjette hva det var…
Justin ville se datteren sin en siste gang. Men hun hadde hatt vannkopper, og fikk derfor ikke lov til å besøke ham på sykehuset. Men sykehuspersonalet bestemte seg for å se mellom fingrene, og la Mia besøke pappaen sin en siste gang.
«Jeg kom inn på rommet hans, satte meg inntil ham, og sa at Mia skulle komme på besøk. Det var i det øyeblikket han slapp taket – han døde.» sier Emma.
Siden Justin døde i mai 2016, har Emma jobbet for pasienter med hjernesvulst. Hun samler inn donasjoner og hjelper frivillig til på «Brain Tumor Charity», en organisasjon i Storbritannia.
Hjernesvulster kommer ofte med harmløse symptomer til å begynne med, og blir derfor ignorert. Et av målene til Emma er å øke folk bevissthet rundt dette. Hos ektemannen Justin var atferdsendringene såvidt synlig før bryllupet også.
«Oppførselen hans var uforutsigbar. Han gikk frem og tilbake, og i sirkler. Noen ganger snakket han litt utydelig også.» forteller Emma.
Hun trodde først det var nervøsitet i forbindelse med det kommende bryllupet, men alle gjestene følte at det var noe galt holdt på å skje med Justin.
Men ingen tenkte på hjernesvulst. Emma oppdaget dog en annen detalj, etter ektemannens bortgang:
«Hvis du ser på bryllupsbildene nå, så kan du se at den høyre siden av ansiktet hans er litt slapt.»
Med sin historie, ønsker Emma å oppfordre andre til å oppsøke lege ved første tegn til symptomer. I mange tilfeller kan hjernesvulst kureres, hvis den bare oppdages tidsnok.