Dashrath Manjhi tilbrakte nesten hele livet sitt i en liten landsby i India. Han og hans kone Falguni hadde ikke mye, men de elsket hverandre og var fornøyd.
Men en dag ble Falguni alvorlig skadet, og det var åpenbart at hun måtte på sykehuset. Da forlot Dashrath og kona landsbyen til fots, for å gå til nærmeste sykehus – 5 mil unna.
Paret gikk så fort de kunne, men veien var alt annet enn rett, og de måtte i tillegg ta en omvei – rundt et stort berg, for å komme frem.
Dessverre overlevde ikke Falguni turen. For Dashrath var tapet av sin kone utrolig knusende.
Han hadde ingen anelse om hvordan han kunne fortsette å leve med så mye sorg i hjertet. Men, knust av sorg og sinne, kom han opp med en plan. De neste dagene brukte han på å skaffe verktøyene han trengte…
Dashrath hadde ikke tenkt å la noen i landsbyen gjennomgå det samme som han. Men planen hans for å hindre det var av astronomiske proporsjoner.
Etter hans kones død, dro han ut hver morgen, for å hakke bort berget som sto i veien for konas overlevelse, bit for bit – stein for stein.
Selv om det store prosjektet virket umulig, var Dashraths plan ganske enkel. Han ønsket bare å bygge en vei gjennom berget.
På bildet nedenfor viser Dashraths sønn frem verktøyene faren hans brukte.
Dag etter dag ble Dashrath motivert av sin dype sorg. Tanken på å gi sine medmennesker en lysere fremtid var det som fikk han til å stå opp om morgenen. Hver dag ved daggry, i 22 år, forsvant han gjennom skogen og opp til fjellet. Og hver kveld kom han tilbake til landsbyen, sliten og utmattet. Det hele ble nesten et slags ritual for Dashrath – helt til han døde selv.
Resultatet av Dashraths prosjekt ble først klart for landsbyboerne etter at han døde i 2007, 73 år gammel.
Men i løpet av årene etter hans kones død, hadde Dashrath, helt på egen hånd, klart å lage en passasje gjennom berget. Og han brukte bare hammer og meisel.
Passasjen var ca 7 meter høy, 10 meter bred og 110 meter land.
Mange av landsbyboerne hånet Dashrath for at han dro til fjellet hver eneste dag, uavhengig av værforhold. De så på ham som en ensom mann som ble gal etter å ha mistet kona si.
Men 22 år etter at prosjektet startet, skjønte de hva Dashrath egentlig hadde drevet med.
Dashraths utrolige prosjekt forandret livet for alle i landsbyen sin, men også for mange folk fra de omkringliggende landsbyene.
Reisen til nærmeste by, Gaya, som var 5,5 mil, ble kortet ned til 1,5 mil.
[adsense2]
De menneskene som stort sett har vært isolert fra omverdenen kan nå ha tilgang til leger, skoler, butikker og fabrikker – bare noen timer unna.
Livet ble raskt forandret til det bedre for alle i Dashraths landsby. Å slippe å ta turen rundt fjellet åpnet opp mange muligheter – for unge og gamle.
Flere unge mennesker kunne gå på skole, og mange fant seg arbeid i byen.
Dashrath, som en gang ble betraktet som en gal mann, huskes nå som en helt.
Han fikk faktisk en ærefull begravelse, men han fikk aldri den anerkjennelsen han fortjente mens han ennå levde.
«Dashrath døde som en frustrert mann, og arbeidet han gjorde gikk mange forbi. Men i dag husker alle ham, og han har inspirert mange.» sier en landsbyboer.
Dashraths kjærlighet til sin kone, og sorgen han følte etter tapet, ga han bokstavelig talt styrke nok til å flytte fjell. Hans vilje ga mange i bygda nytt håp for fremtiden, og han endret livet til mange mennesker.
Dessverre var det ingen som innså hvor stort verket hans var før det var for sent.
I videoen nedenfor kan du få med deg hele den utrolige historien om Dashrath Manjhi.
Del gjerne denne artikkelen med dine venner på Facebook!