Brandon Forseth og Kylee Bruce var forelsket i hverandre. De bodde i nærheten av Bend, en by i den amerikanske delstaten Oregon. Bare fem dager før jul dro Kylee til byen. Paret hadde bare noen dagers ferie, og så frem til å tilbringe ferien sammen.
Men på vei til byen oppstod det en forferdelig ulykke: Kylee, kalt «Ky» av vennene, hadde krasjet med bilen sin, og hun døde på stedet. Hun var bare 24 år gammel. Men det var noe ingen andre en Brandon visste: Hun var gravid – 18 uker på vei. Paret hadde ønsket å vente til den 20. uken med å avsløre det for venner og familie. Da skulle de nemlig få vite babyens kjønn.
Brandons hjerte ble knust. PÅ bare et øyeblikk hadde han mistet kjæresten sin, og deres ufødte baby. En dag før jul bestemte han seg for å uttrykke den uendelige smerten i et virtuelt brev til Kylee.
Hvis du er i en vanskelig periode i livet, så vil dette brevet, som har rørt millioner av mennesker allerede, kanskje hjelpe litt:
«Du fikk med til å love at jeg ikke skulle avsløre babyen vår til verden før etter 20 uker, når vi fant ut kjønnet. Vi skulle lage en morsom kunngjøringsvideo og dele den med alle. Du var 18 uker gravid med mitt første barn, og jeg mistet dere begge i går kveld. Selv om jeg ikke har møtt min baby, var mengden kjærlighet og spenning jeg hadde i hjertet ulikt noe annet jeg har opplevd. Å lytte til hjerteslagene, og å stirre på ultralydbildene som henger på kjøleskapet, i beundring av det lille livet som vokste inni deg. Jeg kunne ikke vente med å bli far, og jeg følte meg så heldig for at barne ville vokse opp med deg som mor. Jeg kunne ikke noe for det. Jeg fortalte det til familiemedlemmer og nære venner, og du sa alltid: «Brandon! Du kan aldri holde på en hemmelighet!». Og jeg bare smilte og sa: «Jeg beklager, jeg er bare altfor begeistret.»
«Du ville ha vært den beste mammaen, Ky. Du gjorde meg så glad, du var min fremtid… Alt jeg gjorde, så hardt som jeg har jobbet, for hver avgjørelse jeg har gjort – jeg hadde alltid deg og din lykke i tankene. Jeg beklager at jeg bryter løftet mitt nå og forteller alle hemmeligheten vår et par uker for tidlig, men jeg var så stolt av deg, og jeg vil at alle skal vite hvor engasjert du var, hvor helsebevisst du var… Hvordan du var på internett hver uke og fortalte meg ting som «Babyen vår er på størrelse med en Grapefrukt nå.» eller «Visste du at babyen vår allerede har begynt å utvikle øyelokk?!»…. Jeg kunne føle varmen og hensikten babyen vår ga deg, og jeg visste at jeg måtte være den beste mannen jeg kunne være for dere, for å holde dere trygge og komfortable. Jeg klarte ikke å holde deg trygg i går kveld. Jeg skulle ha blitt med til Bend, som du ba meg om. Jeg skulle ikke ha vært for sliten, så kanskje ting hadde vært annerledes nå. For en helskrudd, ond verden vi lever i, som bestemmer seg for å ta livet fra en så ren, vakker og uskyldig sjel, istedet for min. Jeg hadde byttet plass med deg på sekundet. Jeg lover at jeg skal fortsette å være den mannen du falt for, jeg lover at jeg skal gjøre noe stort med dette livet, og jeg lover å si «Jeg elsker deg» til alle jeg bryr meg om, tidlig og ofte. Jeg skulle ønske jeg hadde sagt det til deg i går kveld før du dro, men i mitt hjerte, visste jeg at du visste.»
[adsense2]
«Denne julen skulle bli den beste noensinne. Nå sitter jeg og stirrer på mitt første juletre, som jeg fant og vi sammen kuttet ned. Under treet ligger det masse gaver – til meg, fra deg. Vakkert innpakket og pent stablet. Det er ingen under der til deg, fordi jeg ikke har pakket de inn enda. Det er utsatt som vanlig. Men jeg vil at du skal vite at jeg kjøpte en haug med ting du ville ha elsket, Ky. Jeg vet at du pleide å kjefte på meg for å prøve å få deg til å åpne gaver for tidlig, fordi jeg er så dårlig til å holde på hemmeligheter. Men i år vil jeg at du skal få vite hva jeg kjøpte til deg, litt for tidlig…
Et sminkebord, slik at du endelig har en plass å sminke deg på, i stedet for å dele det bitte lille baderomsspeilet med meg om morgenen. Flere bøker, fordi du elsker å lese. En suppe-termos, så du kan pakke med deg varm lunsj til den nye jobben din som førskolelærer som du var så begeistret for. Den lua fra Eddie Bauer som matchet skjerfet ditt perfekt. Ditt eget sett med kamuflasjeklær, så du kan bli med meg på jakt neste år. Og gode klær for å holde deg varm..Jeg kan fortsatt pakke inn gavene hvis du vil, Ky. Du hadde bare bodd sammen med meg en liten stund, men huset mitt var så fullt av energi og varme. Det lukter som dine parfymer. Skapet mitt er fullt med dine klær. Jakken din henger i gangen, og vinterskoene dine står på matten akkurat der du satte de fra deg sist. Men det føles så tomt her nå. Jeg savner deg så mye, Ky. Jeg har alltid vært i stand til å fikse ting og løse problemer for folk, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre herfra. Jeg føler meg hjelpeløs. Jeg venter fortsatt på at du går inn døren. Jeg elsker deg så veldig mye, Kylee. Jeg vet du vil være den beste mammaen i himmelen, når babyen vår blir født i juni. Jeg skulle ønske jeg kunne se det lille ansiktet en gang til. Jeg er sikker på at det ville ha vært like vakkert som morens. God jul, kjære. Jeg lover at jeg ikke skal åpne gavene for tidlig.
Hvil i fred, Kylee Bruce.
Hvil i fred Braylee eller Talon. Pappa elsker deg så ufattelig mye.»
Brandons brev beskriver hans kjærlighet og den uutholdelige smerten av å miste den. De gripende linjene minner oss om å verne om hvert eneste øyeblikk med dine kjære. Vær takknemlig, og ikke ta noe for gitt.
Del gjerne det rørende brevet med dine venner på Facebook!