3 år gamle Riley fra Irland har autisme. Som en løvinne forsvarer sine unger, forsvarer moren Nicole Duggan sønnen sin. Den lille gutten med den kognitive forstyrrelsen snakker ikke, og han får ofte anfall når for mange inntrykk treffer han på en gang.
Skulende blikk er ikke det eneste den lille gutten mottar: Andre foreldre trekker barna sine bort fra ham, og venner har vendt seg bort fra familien. Derfor laget moren Facebook-siden «My Boy Blue», hvor hun skriver om hvordan det er å leve med autisme.
«Hvert år legger vi planer for det neste året. I år har jeg gjort det til min oppgave å lære folk om autisme. Det eneste jeg ønsker er å få de som forhåndsdømmer til å forstå seg på denne sykdommen.
Når man finner ut at man skal bli mor, drømmer man om å holde barnet i armene for første gang, å holde det inntil seg, og generelt om hvert eneste øyeblikk med den kommende babyen. Man drømmer om de første ordene og de første skrittene. Alle disse tingene er vanlige.
Vel, i mitt hjem er ting langt fra normale. Ingen første ord og mange felte tårer. Men det er ikke et resultat av at Riley er lat. Han er ikke sta, og han er absolutt ikke uhøflig.»
«Min lille gutt er akkurat som barnet ditt. Han liker å danse, kose, han gråter når han faller, og han elsker Mikke Mus. Men av en grunn er han litt annerledes.De små tingene vi tar for gitt i hverdagen er ting som gjør livet hans vanskelig. Forskjellige lys, lyder og lukter kan føre til overstimulering, som blir for mye for min lille gutt. «Normale» ting, som å gå på butikken, leke på lekeplassen eller besøke frisøren kan være uutholdelig for ham.»
[adsense2]
«Til alle mennesker som stirrer på ham fordi han nynner for seg selv – la han nynne. I tankene hans synger han den fineste sangen i verden. Til alle mødre som trekker barna sine bort fra ham – dere lager fremtidens mobbere. Barn bryr seg ikke om andre er annerledes hvis du bare lar de leke sammen. Til kvinnen som kalte han slem på supermarkedet – bare prøv å sett seg selv i hans posisjon: En overstimulering av farger og lyder. Du hadde nok grått du også, hvis du ikke kunne uttrykke deg når alt blir for mye.
Til alle venner som har forsvunnet den siste tide – jeg forandrer ikke på sønnen min for noe som helst i verden, og hvis dere ikke kan forstå han og hvordan han fungerer, så fortjener dere ikke å være en del av livet hans.»
«Barn med autisme er de modigste og mest fantastiske små menneskene i denne verden. De må kjempe mot vanskeligheter som ingen er klare for, og jeg vedder på at ingen voksne ville klare å overvinne så mye som halvparten av det de gjør. Bare fordi vi ikke kan se problemene deres på utsiden, betyr ikke det at de bare en slemme og uskikkelige.»
«Det eneste jeg ber deg om er å tenke før du dømmer noen. Lev en dag i skoene til denne lille gutten, og du vil forstå hva det vil si å være en ekte superhelt!»
Det må være fryktelig vanskelig å se barnet sin bli utstøtt og behandlet annerledes. Forhåpentligvis vil Nicoles beskjed til verden bli hørt, og ikke minst forstått. Ingen mennesker skal måtte finne seg i å bli behandlet dårligere enn andre.
Del denne artikkelen hvis du er enig!