Da Veronika Semchenko fra Krasnodar i Russland forberedte seg på å bli mor for andre gang, prøvde hun å være sterk og smile. Bare hennes nærmeste visste at Veronika var redd i flere måneder, fordi barnet i magen hennes var diagnostisert med et syndrom. Legene rådet henne til å ta abort, men Veronika og mannen hennes, Evgeny, bestemte seg for å gi sønnen deres en sjanse til å leve.
Da lille Erofey ble født, rådet legene foreldrene til å adoptere bort barnet, siden barnet senere ville «ødelegge» livet deres. Mange av vennene og familiemedlemmene deres ble overrasket da Veronika og Evgeny kom hjem med den nyfødte sønnen som om ingenting hadde skjedd.
Et år senere la Veronika ut denne meldingen i sosiale medier:
«Siden sønnen vår ble født, har vi hatt så mange interessante og vidunderlige øyeblikk i livene våre. Det var så mange tegn som sa at sønnen vår kom til å leve og ha det fint. Vi ventet en sønn som muligens kunne ha Downs syndrom, og mange spurte oss om vi visste dette på forhånd. Vi ble informert om at sønnen vår kanskje kunne bli født med det den 21. uken i graviditeten. Legene derimot, var veldig frekke.
Jeg og mannen min har bestemt oss for at om sønnen vår vil leve, så skal han få leve. Og legene begynte å presse oss til å ombestemme oss til å ikke ha dette «monsteret», og sa at jeg og mannen min var gale.
Når folk sier at barnet vårt er «spesielt», er det to måter å tolke det på: Man kan enten tolke det negativt, at barnet blir ekskludert eller er sykt, men det kan også være positivt: At barnet er begaved og er en gave fra Gud som ble sendt til oss.
Han har noe som vi ikke har: En indre styrke. Klemmene hans har så mye kjærlighet. Det er et helt univers i smilet hans. Han har en dybde… Han er annerledes, og vi er stolt av at han er vår sønn.
Når han smiler til deg, gløder han av glede og varme, og man kan kjenne lyset hans. Det er en god følelse. Vi bader i varme, kjærlighet og glede, og vi kan ikke få nok av det.
Erofey er som en magisk bok: Hver dag når han åpner øynene sine, åpnes et nytt kapittel av hans fantastiske liv. Han fyller livene våre med magi og mirakler.
I dag kan jeg stolt si at jeg er mor til en fantastisk sønn. Jeg er glad for at han er barnet vårt, jeg er glad for at han lever, og at han vokser og er glad. Han er nå et år gammel, og han kan sitte, krabbe og gå med hjelp, akkurat som andre barn på hans alder. Han vet hva han heter og skjønner alt. Han beundrer også storesøsteren sin.
[adsense2]
I løpet av dette året, har vi også gjort mye sammen med vårt første barn. Vi ble «advart» om at vårt «spesielle» barn ville ta opp all tiden, energien og pengene våre. Men tro meg – ingenting har skjedd med oss. Erofey gir oss så mye energi, så mye glede og skaper god stemning. Det føles ut som at vi kan flytte fjell. Han har gjort familien vår enda mer verdifull. Jeg prøver å gi alle rundt meg oppmerksomhet, akkurat som alle andre tobarnsmødre med en mann. I tillegg har jeg også god tid til meg selv og mine aktiviteter. Min kjære sønn, tusen takk for at du valgte vår familie. Livet er herlig.»
Denne fantastiske meldingen fra en kjærlig mor har blitt delt mange ganger og rørt millioner av hjerter. I Russland er det mange foreldre som adopterer bort barn med Downs syndrom. Veronika og Evgeny er et fantastisk eksempel som andre burde se opp til. Med så smarte og gode foreldre vil Erofey ha en kjempefin oppvekst!
Gjerne del denne med vennene dine på Facebook!