Ekteskap er ikke bare et kjærlighetsfullt forhold mellom to personer. Det innebærer også at to ulike familier møtes og binder et bånd.
Noen ganger går det bra, andre ganger gjør det ikke.
Det kan ta tid for alle å lære seg å bli kjent med nye personer, men i blant er det ikke før det er for sent at vi oppdager menneskene vi har rundt oss.
Da Scott Mann møtte svigermoren sin for første gang, følte han med en gang att de ikke kom til å bli bestevenner, men syv år inn i ekteskapet tok livet en dramatisk vending som endret alt.
Scotts kone ble diagnostisert med aggressiv leukemi, da hun bare var 30 år gammel.
Det var under denne tragedien at Scott lærte noe utrolig viktig, som han nå vil ha hjelp til å dele videre.
Dette skriver Scott:
«Dette er Sharon.
Hun har lært meg å aldri dømme noen på forhånd, og at det er viktig å se mennesker for den de er, ikke for den man tror de er.
Den første gangen jeg møtte svigermoren min, hadde jeg vansker med å skjønne meg på den brede dialekten hennes fra sør i Virginia.
Hun virket også litt diktatorisk, på den passiv aggressive måten som er vanlig i sør. Men jeg visste at hun betydde mye for mitt livs største kjærlighet, så jeg aksepterte henne for det, som mange av oss gjør når en familie motvillig tvinges på oss.
Etter 7 års ekteskap visste jeg fortsatt ingenting om henne, svigermoren min.
Men da kona mi fikk leukemi i 30-årsalderen, da legene ga henne 10 prosent sjanse til å overleve året, krysset verdenene våre hverandre, og livet ble forandret for alltid.
Sharon gled rolig men bestemt inn i rollen som hun ble født til å være. Hun flyttet med sin gamle Vietnam-veteran som mann, og flyttet inn i huset vårt for å ta vare på kona mi.
I to år gikk hun til butikken og kjøpte alt vi trengte, hun ordnet nesten hvert eneste måltid, ryddet og vasket, kjørte meg og kona mi til nesten alle de 300 legebesøkene vi måtte på, og hjalp til med å sortere tusenvis av medisiner.
Hun så til at kona mi tok medisinen sin da hun skulle. Hver time, hver dag.
Og hun gjorde alt dette da hun selv fikk diagnosen kreft. Likevel tok hun hånd om alle, hele tiden; da hun ble operert for brystkreft og da hun gikk gjennom cellegiftbehandlingen.
Hun nynner for seg selv hver dag mens hun arbeider. Hun snakker til seg selv når det ikke er noen andre der. Og hun går rundt hver dag med ydmykhet og verdighet.
Jeg tok dette bildet før jeg dro på jobb en dag. Hun visste ikke at jeg var der.
[adsense2]
Dette, mine venner, viser hvordan en ekte helt ser ut. hun venter på at havregrynsgrøten skal bli ferdig, en grøt som hun har lagd sikkert 300 ganger etter at kona mi ble syk.
Håret til svigermoren min er borte, cellegiften har tatt det, men hun akter ikke å slutte å ta vare på kona mi, til tross for at alle oddsene er imot.
Det er ikke alle som har en ekte helt i livene sine, men hele kroppen min er fylt av takknemlighet for at jeg får oppleve det.»
Jeg tror vi alle kan lære noe av Scotts fortelling. Det kommer alltid til å finnes mennesker i livet, noen kanskje i vår egen familie, som vi har vansker for å elske.
Men la oss gjøre alt vi kan for å elske og respektere dem, selv om vi har blandede følelser for dem.
For etter alle år med frustrasjon over en familie som ble «påtvunget» ham, innså Scott til slutt hvor fantastisk kvinne svigermoren hans egentlig var.
Gjerne del denne med vennene dine på Facebook!