Å være forelder er ikke en enkel oppgave. Til tross for at barna ofte ser på voksne som et slags overmenneske som kan håndtere alle situasjoner uten å føle sinne, frykt eller skuffelse, er nok foreldre bare det – mennesker.
Å krangle med barna sine er unødvendig, men å beherske følelsene i slike situasjoner kan være lettere sagt enn gjort. Den følelsen kjenner alenemoren Kathleen Fleming igjen.
Da hennes sønn en dag smelte igjen døra til badet så hardt at speilet datt ned og knuste i tusen biter, ville hun bare gråte og kjefte. Men etter noen dype pust innså hun at noe mye viktigere, som hun bestemte seg for å dele med verden.
Denne historien har siden det blitt lest over personer over hele verden, og slik beskriver Kathleen det på bloggen sin:
Dette var gangen min forrige onsdag.
Ødelagt. Skarpt. Forrædersk.
Dette var min gang.
Det var sønnen min som gjorde dette.
Noen ganger, faktisk ganske ofte, blir ting ødelagt – uopprettelig. Og det tar fra deg pusten… Med en gang.
Det tok fra meg pusten da sønnen min stormet inn på badet, frustrert, sint, lei seg for noe som var viktig for ham. Og da han valgte å SLENGE igjen badedøra, som gjorde at det store, tunge speilet falt ned og krasjet i gulvet – var det igjen en million, KNUSTE deler igjen som reflekterte ettermiddagslyset.
Jeg var stille. Jeg fordøyet det som hadde skjedd og tok et dypt pust. Jeg satt hunden i hagen, slik at han ikke skulle skade seg, og slapp katten ned i kjelleren for den samme grunnen.
Jeg gikk ut i hagen og kjente at tårer begynte å renne nedover kinnene mine. Det er utrolig hvor ensom man kan føle seg som alenemor i slike situasjoner. Jeg unnså hvor redd og skuffet jeg følte meg. Skjedde dette nettopp? Ja. Det var ekte.
Og mens jeg sto og vurderte om dette var en indikasjon på at hans karakter utviklet seg, hørte jeg at han gråt. Lydene kom fra badet.
Sjelen hans hadde vondt. Dette var nok ikke hva han forventet heller. Hallo, sinne – jeg kan ikke huske å ha invitert deg til huset mitt.
Skummelt.
Livredd.
Skam.
Bekymret.
Redd.
Pust dypt, #mammakriger. Pust dypt. Den lille, skjøre sjelen trenger deg nå. Han trenger deg virkelig akkurat nå. Din beste trøst. Din beste mammakjærlighet og beskyttelse. Pust dypt. Heia mamma.
Gå. Gå nå. Gå og åpne døra, gå på tå over glasskårene, la ham høre at du kommer, se når badedøra glir opp, se det ansiktet du er mest glad i i hele verden med røde og våte kinn, stemmen hans er plutselig så liten: «Mamma, jeg skal aldri gjøre det igjen, unnskyld!» Flere tårer. Mer gråting. Slik usikkerhet i det søte ansiktet hans.
Gå, mamma. Finn ham. Gå nå. Legg ham i fanget ditt. Ja, du gråter også. Herregud, dette var stort. Hold rundt ham. Se hvordan han krøller seg til en ball i armene dine. Se hvor ivrig han er etter å bli elsket av deg. Se så liten han er. Se så skjør den sjelen er.
Jeg elsker deg.
Du er trygg.
Jeg er rett her.
Det verste er over nå.
Jeg har deg.
Jeg er her.
Jeg elsker deg.
Gå, mamma. Fortell ham om Sinne. Fortell ham om det nå. Sinne er virkelig en kraftig følelse. Du har rett til å føle Sinne. Sinne brenner. Det kan gjøre ting rent. Det kan også ødelegge. Han nikker. Han føler det. Han har møtt Sinne nå.
Det finnes en bedre måte å vise dine sterke følelser på.
Vi skal jobbe med det sammen… i morgen.
Jeg er her for å hjelpe deg.
Du er trygg.
Du er aldri alene når du er sint.
Du er aldri alene når du er redd.
Jeg er her. Vi er her sammen.
Nå må vi rydde sammen.
Og vi ryddet opp de knuste bitene. Vi kostet og vi støvsugde. Det var stille arbeid. Det var forsiktig arbeid. Det var fornuftig arbeid.
[adsense2]
Noen ganger blir ting ødelagt. Noen ganger er det vi som ødelegger dem. Det er ikke ødeleggelsen som teller, eller hvordan eller hvorfor. Det som teller er hvordan vi velger å reagere på glasskårene. Dreper det oss? Kaster det oss i en spiral full av skyld og straff?
ELLER
Hjelper det oss med å huske hvem vi elsker mest? Dytter det oss mot medfølelse og over hinderet av «rett» og «galt» i KJÆRLIGHETEN?
Ja. KJÆRLIGHET.
Gå, mamma. Gå nå. Finn barnet ditt. Lær det. Vis det. Lev det. Det heter KJÆRLIGHET. Gå. Nå.
Vi skjønner hvorfor teksten hennes har tatt internett med storm – vi kan alle trenge å bli påmint om at det noen ganger bare er best å puste dypt.
Heia alle mødre og fedre der ute – dere gjør en fantastisk jobb hver dag!
Gjerne del denne med vennene dine på Facebook!