Hver dag kjenner pappaen hendene til sin dødfødte sønn. På farsdagen finner han de rette ordene.

641

Det er farsdag. Brad Kearns fra Tuggerah, Australia, ser sine sønner sove. Så velsignet og fredelige der de ligger, blir den 27 år gamle bloggeren og faren inspirert til å dele noen rørende og inspirerende ord. Tapet han har opplevd da han mistet sin første sønn og som kan sees som en tatovering på hans hals i sønnens minne, gjør at flere blir rørt til tårer av meldingen han skriver på Facebook:

En melding på farsdagen 💌

Husker du første gangen du rørte ved ditt barns hånd?
Du gnidde fingeren din forsiktig over fingrene deres. Du holder hele hånden deres inne i knyttneven din. Du klemmer dem forsiktig for å si ifra at du er der; og du sitter der og er klar over hvor sårbare de er. Og i det øyeblikket gir du deg selv et stille løfte. Du lover å beskytte dem. Å ta vare på dem. Gi dem alt du har. Du lover å være den beste foreldre du kan være.
Jeg ligger der på gulvet på guttene mine sitt rom idet de sovner. Jeg tenker på løftet jeg ga til dem og reflekterer over årene som har gått. Jeg håper at jeg er rollemodellen jeg fortalte dem jeg skulle være.
Jeg tenker på håndavtrykket jeg har rundt halsen min. Den lille hånden som er plassert der, som for evig å gi meg kos og støtte. Dette er håndavtrykket til vår første sånn. Navnet hans var «Buddy». Det var ikke alltid det han skulle hete, men det virket rett der og da. Når vi møtte han den første gangen lå han å sov stille. Det virket så riktig. Han var min lille «Buddy» (venn). Håndavtrykket er en daglig påminnelse om dette.
Fra den dagen var jeg en far. Det at jeg ikke kunne ta han med meg hjem forandret ingenting. At jeg aldri kom til å lære han å sparke en ball forandret ingenting. Vi holdt hånden hans og kalte han vår egen sønn. Det var den første lille gutten jeg lovet noe til.
Jeg husker at jeg ikke forventet noe den neste farsdagen. Jeg fikk et kort. Noen søte tekstmeldinger. Jeg var fremdeles en far. Det betydde alt for meg. Det gjorde løftet mitt ekte. Hvis du kjenner en far, en stefar, en fosterfar, eller en familie med to fedre… Gjør en forskjell denne farsdagen. La dem vite at løftet deres er på ekte. Det vil bety alt for dem og.
God farsdag, kjære fedre!

[adsense2]

hender

Er ikke dette en rørende tekst? Mange leser husker kanskje tilbake på det første øyeblikket de møtte sine barn, og Brad forteller så fint om tapet av sin første sønn.
Tatoveringen hans på halsen hans (håndavtrykket til Buddy) er også en påminnelse som beviser at man aldri slutter å være far eller mor.

DEL dette om du og ble rørt!