Den israelske artisten Sigalit Landau elsker å leke med salt i kunsten sin. Den beste måten å skaffe salt på? Dødehavet, selvsagt. Dødehavet er fylt med rundt 37 billioner tonn med salt, og er hva som inspirerte Sigalit siden hun var liten å så havet fra sitt barndomshjem. Nå bruker hun den ikoniske sjøen til å skape sitt mest fantastiske kunstverk: nemlig en brudekjole.
Selv om Landau ikke sydde kjolen selv, lar hun Dødehavet forvandle klesplagget til noe helt spesielt. Planen var å la kjolen ligge under vann i to år for så å se hva som ville skje med kjolen. Prosjektet ble kalt «Salt Bride» (Salt brud).
Men dette var ikke hvilken som helst bryllupskjole, det var en kjole som hadde en spesiell betydning for Landau. Nei, det var ikke moren hennes sin og ikke hennes egen – det var faktisk en kjole som ikke var brukt av noen. Det var en kjole som hadde blitt brukt av en lokal skuespiller på 1920 tallet, navnet på skuespilleren er ukjent.
Det virker kanskje som en litt rar ting å gjøre, men grunnen til at hun valgte den kjolen var spesiell. Salt Bride var inspirert av et skuespill fra 1916 kalt The Dybbuk. Skuespillet forteller historien om en ung, kvinne som blir forlovet bort til en rik familie, men som blir hjemsøkt av spøkelse til sin døde elsker.
Landau ble så rørt av stykket at hun bestemte seg for å hente inspirasjon fra plottet i skuespillet. Derfor ble en lignende kjole som den som ble brukt i en oppsetning av stykket The Dybbuk på 20-tallet brukt også ble kjolen senket ned i Dødehavet.
Landau kom tilbake hver tredje måned for å se hvordan prosessen med kjolen utviklet seg, og hver gang ble den mer og mer slik hun hadde forestilt seg. Gradvis bygget saltet seg opp og vokste rundt kjolen, og forvandlet den til noe mer magisk.
«Over årene har jeg lært mer og mer om dette merkelige stedet som er Dødehavet», sier hun. «Det er så mye magisk som venter oss: nye eksperiment, ideer og forståelse. Det er som å møte en annen tidsforståelse, en annen logikk, en annen planet.»
[adsense2]
Etter to år hadde så mye salt samlet seg på kjolen at når den skulle løftes opp fra havet var den veldig tung, så det var vanskelig å løfte den ut av vannet.
Men prosjektet var verdt alt slitet. Dette er hva Landau så sier:
«Det ser ut som snø, som sukker, som døden selv; solide tårer, som et hvitt teppe av vann og ild kombinert».
Hva synes du om dette kunstprosjektet?
DEL dette med vennene dine på Facebook!