Martin Pistorius er en morsom 12 år gammel gutt. Han bor i Sør-Afrika med foreldrene sine, og ønsker å bli elektriker. I stedet begynner en mystisk sykdom å lamme ham. Han blir svakere, og kan knapt å gå, til slutt havnet han i koma. For legene er sykdommen hans et mysterium, og den eneste forklaringen er de har er at han har en form for hjernehinnebetennelse.
Foreldrene var desperate, spesielt siden de ble fortalt at det ikke var håp for Martin. Personligheten hans var borte, han var så og si levende død. Det eneste de hadde igjen av ham var en tom kropp.
Foreldrene tok med seg sønnen hjem og pleiet ham. Martins far var oppe hver andre time om natten for å snu ham, slik at han ikke skulle få liggesår. Dagene tilbrakte han på et sykehjem. Foreldrene ønsket å vente til han døde, siden legene sa at det var det beste.
Men så skjedde det som ingen hadde forventet: Martin døde ikke, kroppen hans var ikke tom, og han var ikke fraværende. Tvert i mot: etter 3 år våknet han fra en slags søvn og begynte å oppfatte omgivelsene sine. Til slutt hørte han alt som skjedde og ble snakket om rundt ham, men dessverre var det ingen som la merke til det, siden han ikke kunne røre seg eller vise noen tegn.
Vendepunktet kom da moren hans sa mot ham: «Jeg håper du dør.»
Denne bemerkningen, som var vondt for Martin å høre, forandret alt. Han innså at han måtte kvitte seg med de negative tankene, og tenke positivt i stedet. Han måtte gjenvinne kontrollen over kroppen sin og livet sitt. Moren forsto det ikke, at han hørte henne, siden alle trodde han var i koma. Det eneste hun så var sin halvdøde sønn som lå i sengen.
Han lærte å gjenkjenne tiden basert på solens posisjon, og klarte å oppdage gjenstander og spore dem. Legene forsto plutselig at det var «noen hjemme» i hodet hans. Etter noen tester, skjønte de at han var bevisst. Da ble han sterkere, kunne sitte i rullestol, og begynte å finne veien tilbake til livet. Det utrolige skjedde, som ingen ville trodd: til tross for alt, returnerte han til livet, og begynte til og med å studere. Til slutt grunnla han sitt eget selskap.
[adsense2]
Senere skrev han boken «Ghost Boy» (Da Jeg Var Usynlig), og oppsummerer erfaringen sin med «Jeg var der, men ingen så det. Jeg var som et spøkelse. En spøkelsesgutt.»
Han mistet dog språket, og trengte en datamaskin for å kommunisere. Men dette hindret ham ikke i å bli kjent med Joanna, som han til slutt giftet seg med. Nå lever han lykkelig med kona si i Storbritannia.
Historien hans er så utrolig, siden ingen trodde han ville våkne opp igjen. Ikke en gang legene eller familien hadde troen, men han var våken i flere år.
Nå gir historien hans håp. Han opplevde noe forferdelig, men ble frisk igjen.
Gjerne DEL denne utrolige historien med vennene dine på Facebook!