En mann går på ett fly og tar sin plassen sin ved vinduet. Det er en vanlig flytur fra Tokyo til Hong Kong. Men ved siden av han sitter en kvinne og hans verste mareritt blir plutselig til virkelighet.
«Hei! Hvordan går det?» spør kvinnen med ett smil idet hun slår seg ned ved siden av meg. Hun var nødt til å sette seg ned langsomt og presse ned sin store bakdel i setet. Hun fylte ut alt av tilgjengelig plass.
I det hun satte seg bekvemt la hun vær sin store arm på vårt felles armstøtte. Hennes enorme størrelse tok opp hver eneste centimeter av tilgjengelig rom rundt oss som gjorde slik at jeg ble trykt opp mot flyvinduet. Hun lente seg mot meg igjen og gjentok hilsningen sin med en positiv og vennskapelig stemme, som gjorde at jeg var nødt til å snu meg om og titte på henne. «Hei.» svarte jeg med en tydelig skeptisk stemme.
Jeg vendte meg mot vinduet igjen og stirret ut idet jeg tenkte for meg selv over hvor mange timer jeg var nødt til å sitte og bli presset opp mot vinduet av dette monsteret. Hun puffet til armen min med sin store, feite armer. «Mitt navn er Laura. Jeg kommer fra Storbritannia. Og du da, er du fra Japan?»
«Malaysia», mumlet jeg tilbake.
«Jeg er så lei meg om du blir inneklemt, kan du akseptere unnskyldningen min? Kom igjen, ta meg i hånden. Om vi skal bruke seks timer sammen på dette flyet burde vi bli venner, synes du ikke?» sa hun idet hun viftet sin store arm foran ansiktet mitt. Motvillig tok jeg tak i hånden hennes uten å si noe.
Laura innledet så en samtale med meg uten å bry seg noe om mine uvennskapelige svar. Hun pratet ivrig om seg selv og sin reise til Hong Kong der hun skulle treffe sine venner. Hun rablet ut av seg en liste over saker hun skulle kjøpe til elevene hun underviste der hjemme.
Jeg svarte bare med ett ord når hun spurte om ting om meg. Uberørt av mine kjølige svar nikket hun intensivt idet hun ga meg hyggelige kommentarer til mine svar. Stemmen hennes var varm og omtenksom. Hun var hensynsfull og imøtekommende når vi ble servert drikke og mat og forsikret seg om at jeg hadde tilstrekkelig med plass slik at jeg kunne røre meg i setet mitt. «Jeg vil ikke trenge meg på deg med min elefantstørrelse!», sa hun genuint oppriktig.
Til min overraskelse begynte det ansiktet jeg hadde avskydd for bare noen timer siden nå å få fram et smil på ansiktet mitt. Jeg kunne ikke la være å langsomt slippe ned garden.
Laura var ett interessant menneske å prate med. Hun var veldig klok og kunne mye om både filosofi og naturvitenskap. Hun kunne forvandle ett emne som kjentes helt uinteressant om til noe ordentlig spennende og noe man ville vite mer om. Hennes kommentarer var humoristiske og inspirerende. Når vår samtale gled inn på kulturelle spørsmål ble jeg positivt overrasket av hennes intelligente kommentarer og gjennomtenkte analyser.
Samtidig som vi satt og pratet med hverandre lykkes Laura samtidig å få alle av personalet som serverte oss til å gå videre mens de lo av en av hennes gode spøker.
Når en flyvertinne tok bort våre tallerkener leverte Laura flere vitser om hennes størrelse som fikk flyvertinnen til å vri seg av latter idet hun klemte Lauras hånd: «Du får meg virkelig i godt humør!»
De kommende minuttene hørte Laura oppmerksomhet og ga flere tips til flyvertinnene angående hennes vektproblem. «Jeg må jobbe nå, men jeg kommer tilbake igjen og parter med deg mer om dette,» svarte den mye takknemlige flyvertinnen idet hun ruslet videre.
«Har du noengang lurt på om du skal gå ned i vekt», spurte jeg Laura.
«Nei. Jeg har jobbet hardt for å bli den jeg er. Hvorfor skulle jeg ville forandre meg?»
«Du er ikke urolig ovenfor hjerte – og karsykdommer som kommer med overvekt?»
«Ikke i det hele tatt. Du får bare disse sykdommene om du hele tiden går rundt og uroer deg for vekten din. Man ser ofte reklameannonsen fra ulike slankefirma i stil med ‘frigjør deg selv fra din ekstra bagasje slik at du kan være deg selv’. Det er bare tull! Du kan ikke bli fri før du er trygg på den du er og hvordan du ser ut uansett hvilken tid på døgnet eller årstid det er! Hvorfor skulle jeg ville kaste bort min tid på ulike dietter når jeg har så mye andre viktige ting å gjøre og så mange mennesker å lære å kjenne? Jeg spiser sunt og går regelmessig. Jeg er så stor fordi jeg er født med å være så stor. Livet er så mye mer enn å uroe seg over sin størrelse hele dagen.»
Hun tok en slurk av vinen sin. «Dessuten, gud har virkelig gitt meg så mye å glede meg over at jeg behøver en større kropp for å få plass til alt! Hvorfor skulle jeg risikere å miste all min glede gjennom å gå ned i vekt?»
«Folk ser meg ofte som en fet kvinne med stor bakdel, store lår og ett par hengende pupper som ingen mann noensinne kommer til å bry seg om. De ser meg som en slask. De synes jeg er lat og at jeg mangler viljestyrke. Men de tar feil», sa hun og holdt samtidig opp sitt glass mot en av de passerende flyvertinnene «mer av denne fantastiske vinene, takk». Hun lo varm mot flyvertinnen og sa, «fantastisk betjening fra personalet idag, klapp dere selv på skulderen!»
Hun vendte seg tilbake mot meg og fortsatte: «jeg er faktisk en liten person på innsiden. Jeg er så full av energi at mennesker har vanskelig med å henge med i mitt tempo. Jeg har mine ekstra kilo for å holde ned tempoet, ellers hadde jeg løpt rundt som en galing og jaget menn!»
«Jager menn etter deg?» spurte jeg og lo.
«Selvsagt gjør de det. Jeg er lykkelig gift men det hender fremdeles ofte at menn frir til meg. De fleste av dem har ett problem med sine relasjoner og de behøver noen å fortro seg til. Av en eller annen grunn liker de å prate med meg. Jeg tror at jeg burde ha blitt rådgiver istedet for lærer!»
Hun tok en kunstpause og sa så, ettertenksomt: «Du vet, relasjonen mellom kvinner og menn er så komplisert. Kvinner avguder menn og kaller dem «elskling» til dem får vite at mannen har løyet til dem, da forvandles de til bitre personer! Menn elsker kvinner så mye at de ser dem som sine sjelevenner til de tar en titt på sine kredittkort, da forvandles kvinnene til små djevler i mennenes øyne.»
Lauras inspirerende samtale hadde forvandlet denne flyturen til noe veldig hyggelig. Jeg ble også fascinert av hvordan mennesker ble dratt mot henne. Når vi nærmet oss landing stod nesten hele personalet ved setet og lo og skøyet med Laura. Passasjerene rundt oss deltok også aktivt i alle vitsene. Og Laura stod i midten av all oppmerksomheten og fylte hele flyet med sin varme.
Når vi vinket farvel til hverandre i terminalen på flyplassen så jeg hvordan hun gikk mot en stor gruppe med vokse og barn som smilte med hele ansiktene når de så henne komme. De jublet mens de klemte om henne. Hun vendte seg om og smilte til meg.
Jeg ble helt overveldet når jeg innså at Laura var den vakreste kvinnen jeg hadde møtt i hele mitt liv.
DEL denne viktige historien med vennene dine på Facebook! Denne fikk meg helt rørt og understreker hvor viktig det er å ikke dømme noen basert på utseende!