Herr og Fru Johansen hadde problemer med å bli gravide, så de bestemte seg for å bruke en privat sperm-donor for å starte sin egen familie. En dag skulle den potensielle donoren komme på besøk. Herr Johansen kysset konen farvel og sa, «Jeg drar på jobb nå, mannen er her snart.»
En halvtime senere var en babyfotograf helt tilfeldig på dør-til-dør salg. Han ringte på døren og håpet på å få til et salg.
«God morgen» sa han, «Jeg har kommet for å …»
«Å nei, du trenger da ikke å forklare,» avbrøt Fru Johansen lettere forlegen, «Jeg har ventet på deg.»
«Har du?» sa fotografen. «Så bra, vet du at jeg har spesialisert meg på babyer?»
«Ja, det var det jeg og mannen min håpet på. Kom inn og sett deg.»
Etter en liten stund spurte hun rødmende, «Så, hvor skal vi begynne?»
«Jeg skal ta meg av alt. Vanligvis prøver jeg to i badekaret, en i sofaen, og kanskje et par i sengen. Og noen ganger er stuegulvet morsomt. Der kan man virkelig utfolde seg,» svarte selgeren.
«Badekar, stuegulv? Da er det ikke så rart det ikke gikk for meg og Harry!»
«Jeg kan ikke garantere at det går bra hver gang Fru Johansen, men hvis vi tester flere forskjellige posisjoner og jeg prøver fra seks eller syv vinkler, så er jeg sikker på at du blir tilfredsstilt med resultatet.»
«Å det høres mye ut! gispet Fru Johansen.»
[adsense2]
«I mitt yrke må man ta seg god tid. Jeg skulle gjerne ha fått det unnagjort på 5 minutter, men da er jeg ganske sikker på at du hadde blitt skuffet.»
«Ja, det skal være sikkert og visst «, hvisket Fru Johansen. Fotografen åpnet kofferten sin og viste henne albumet med babybilder. «Denne fikk vi til på taket på en buss», sa han.
«Å herregud!» hvinte Fru Johansen, og holdt seg for munnen.
«Og disse tvillingene ble kjempefine, med tanke på hvor vanskelig det var å jobbe med moren.»
«Var hun vanskelig?» spurte Fru Johansen
«Ja, jeg er redd hun var det. Til slutt ble jeg nødt til å ta henne med til parken for å få gjort en god jobb. Folk samlet seg rundt oss for å se på i flere timer, og moren hylte og skrek – Jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg, og når det ble mørkt så måtte jeg skynde meg. Ekorn begynte å nappe i utstyret mitt, så jeg måtte pakke inn alt.»
Fru Johansen lente seg framover. «Du mener de begynte faktisk å småspise på eh, .. utstyret?
Ja, det stemmer, så hvis du er klar så setter jeg opp stativet så vi kan begynne med en gang.»
«Stativet?»
«Ja, jeg må bruke stativ til utstyret. Det er altfor tungt til å holde i hånden over lengre tid.»
Og der besvimte Fru Johansen.