Noen minutter før gudstjenesten skulle starte, satt menigheten i kirkebenkene og småpratet lavt.
Plutselig sto Djevelen selv midt i midtgangen. Folk begynte å hyle og stormet mot utgangen; de tråkket over hverandre i et panisk forsøk på å slippe unna den onde selv.
Snart var kirken helt tom, bortsett fra én eldre mann. Han satt helt rolig på benken sin og hvilte hendene på stokken, fullstendig klar over hvem som sto foran ham.
Djevelen gikk bort til mannen, bøyde seg over ham og freste: – Vet du hvem jeg er?
Mannen kikket rolig opp og smilte: – Jada, jeg vet godt hvem du er.
– Er du ikke redd for meg? spurte Djevelen forbauset. – Nei, jeg kan ikke si jeg er det, svarte mannen tørt.
Djevelen ble synlig irritert. – Skjønner du ikke at jeg kan utslette deg med ett enkelt ord? – Det tviler jeg ikke et sekund på, sa mannen med et lurt blikk.
– Vet du at jeg kan pine deg med ubeskrivelige smerter i all evighet? fortsatte Djevelen, nå rødglødende av sinne. – Jada, jada, det tror jeg så gjerne, lød det avslappede svaret.
Djevelen var nå helt ute av seg: – Hvorfor i all verden er du ikke redd for meg?!
Mannen rettet seg opp i ryggen og svarte rolig: – Jeg har vært gift med søsteren din i 48 år, så jeg har sett det meste før.
Fikk du deg en god latter? DEL gjerne på Facebook: