Kona finner den skadde soldaten gråtende i hagen. Så viser han henne hva han holder i hendene!

847

Det kan ikke være lett å måtte tjenestegjøre i utlandet. Du reiser vekk fra alle du er glad i, til et ukjent land, og risikerer livet for noe noen har bestemt er viktig. Mange reiser hjem med post-traumatiske lidelser, og det er ikke alltid de får den hjelpen de trenger.

Christopher Garret tjenestegjorde i Afghanistan da troppen hans ble angrepet, og Christopher ble skutt i magen. Han fikk bekkenet sitt ødelagt og ble ilt til sykehuset. Legene klarte å redde ham, men han ble ufør og måtte legge soldatlivet på hylla.

Christopher så fram til å komme hjem; til kona, Brittany, og deres nyfødte sønn. Etter den dramatiske hendelsen var han nå mer enn klar for å leve et normalt liv.



Men livet ble ikke normalt. Christopher hadde fysiske, så vel som psykiske, arr etter tiden i Afghanistan, og dette la store begrensninger for livet til den hjemvendte soldaten. Ting som før hadde vært enkelt, som det å klippe plenen, ble nå nesten helt umulig. Men Christopher ga ikke opp.

Han fortsatte å klippe plenen med familiens gamle, manuelle gressklipper.

Det var vanskelig for Brittany å se ektemannen slite som han gjorde. En dag fant hun ham liggende på plenen med tårer nedover kinnene. I starten trodde hun at han hadde hatt et sammenbrudd, men så fikk hun se hva han holdt i hendene.

I den ene hånden lå et nøkkelknippe. På andre siden av plenen fikk hun øye på en splitter ny traktorklipper fra John Deere. Det var festet en lapp på klipperen:

«Jeg håper dette gjør at du får tid til det som betyr mest. Takk for innsatsen, og takk for at du beskyttet friheten min. Hjertlig hilsen en takknemlig amerikaner.»

Christopher har ingen aning om hvem som ga ham den nye gressklipperen. Trolig har en nabo sett ham slite med den gamle. Giveren vet nok ikke hvor mye gaven har betydd for Christopher og Brittany. Den gjort det mye lettere for dem å komme gjennom den tøffe tiden.

Christopher har fremdeles et stykke å gå for å bli fullt ut rehabilitert, men veien ser mye lysere ut etter dette.

Var ikke dette flott gjort? Del gjerne historien med vennene dine på Facebook!